Det er stor interesse for dyrking av åkerbønner i 2022. En av grunnene til det er den kraftige prisøkningen på gjødsel siste halvdel av 2021. Åkerbønner er en vekst som trenger ingen eller svært lite gjødsel.

Mange prøver åkerbønner for første gang neste sesong. På teamsmøte 15. desember 2021 gjennomgikk John Ingar Øverland, rådgiver frø og proteinvekster, det grunnleggende en bør kjenne til før innkjøp av såvare og planlegging av sesongen.

Tema på dette møtet var valg av areal til åkerbønner, sortsvalg, såmengde og behov for gjødsling. Nedenfor følger en kort oppsummering. Presentasjonen fra møtet kan lastes ned nederst på siden.

Nytt møte om dyrking av åkerbønner 27. januar kl. 18-19

På neste webinar vil vi følge opp med temaer som gjelder i sesongen. På programmet står ugrasbekjempelse, sjukdommer, skadedyr, høsting, lagring og tørking.

Les mer og meld deg på her


Du kan også lese mer i Dyrkingsveiledning for åkerbønner 2021.

Jord og jordarbeiding

Åkerbønner har rotsystem med lite finrøtter og tåler dårlig tørke, vassjuk jord, pakka jord og dårlig jordstruktur. På tørkesvak jord bør en ha tilgang til vanning. Sådd på god jordstruktur er åkerbønner den belgveksten som best tåler mye nedbør. Plantene tåler også til en viss grad stå under vann en kort stund

Åkerbønner har store frø og må såes dypt. Det bør jordarbeides til en sådybde på 5-6 cm.

Sortsvalg

Det er stor forskjell mellom tidlige og seine sorter. . Seine sorter ligger høyest i avling, men bør kun brukes i de tidligste områdene, rundt Oslofjorden. Tidlige sorter krever en litt annen dyrkingsteknikk enn de seine, men kan gjøre det bra under gode forhold. Rådfør deg gjerne med en rådgiver om du er i tvil på sortsavalget

Tidlige sorter – ofte modning overgang august/september

De tidlige sortene bør såes i løpet av de 10 første dagen av mai. Vi tror Vire vil vil bli en viktig sort.

  • Sampo - absolutt tidligste sort
  • Vire - NY sort, 4 dager seinere enn Sampo. Klart bedre avling enn Louhi.
  • Louhi – 5-7 dager seinere enn Sampo og ca 7 dager tidligere enn de seine sortene

Les mer om dyrking av tidlige åkerbønnesorter

Seine sorter – ofte modning i slutten av september

De fleste seine sortene er ganske like påavlingsnivå. De seineste sortene bør ikke såes seinere enn overgangen april/mai.

  • Vertigo
  • Birgit
  • Fuego
  • Stella
  • Tiffany

Såing og såmengder

Såmengde varierer fra 60-100 planter/m2. Størrelsen på såfrø av åkerbønner varierer stort mellom sorter. Dette påvirker pris/frø, såmengde og såteknikk. Såmengde må også vurderes opp mot legdefare ved for høy såmengde og risiko for redusert avling ved ugunstige forhold ved for lav såmengde.

Tidlige sorter som Sampo, Louhi og Vire har spinklere og mer kortvokste planter og bør ha noe større såmengde (80-100/m2?) enn de seinere sortene som er mye kraftigere.

Størst såmengde bør praktiseres ved:

  • Sein såing – for å få jevnere modning
  • Dårlig såbed - (men det skal helst ikke være dårlig)
  • Ugrasharving - økt såmengde 80-100 pl/ m2

Store ujevne frø kan gi problemer ved såing, ikke alle såmaskiner takler det. Kjør sakte, og bruk stor åpning på bunnklaff der det er mulig. Har du erfaringer med ulike såmaskiner del gjerne med oss.

Frostorrelse akerbonner JIO
Åkerbønner har varierende frøstørrelse. Sorten sampo har mindre frø enn sorten Vertigo som har store frø. Frøstørrelsen påvirker såmengde og valg av såutstyr. Foto: John Ingar Øverland

Åkerbønner lager sin egen nitrogen

Åkerbønner er som alle belgvekster en nitrogenfikserende vekst. Planten lever i symbiose med nitrogenfikserende rhizobiumbaktrerier som henter nitrogen fra lufte og gjør den tilgjengelig for planten. På røttene til åkerbønner kan man se såkalte rhizobiumknoller der nitrogenfikseringen skjer.

Det betyr at på de aller fleste områder trengs det ikke tilførsel av gjødsel. Unntaket kan være ved svært lave analyseverdier for fosfor og kalium, eller svært lavt moldinnhold.

Rhizobiumknoller på akerbonner. Foto: John Ingar Øverland
Åkerbønner er en nitrogenfikserende vekst. Jo flere rhizobiumknoller på røttene, jo mer nitrogen fikseres. Planten til venstre har mange rhizobiumknoller mens planten til høyre ikke har noen. Foto: John Ingar Øverland