Målet med vekstforsøket var å finne årsak til sviskader ved bruk av slam, samt å finne en sikker måte å bruke slammet på, for alle kornprodusenter/mottakere. I 2023 ble det utprøvd en rekke arter & sorter fra Graminor med ulik nedmoldingsstrategi av slammet, enten pløyd eller harvet ned på våren. Feltene lå på Blæstad, Hedmark.
Forsøksopplegg 2023
Det er gjort endringer i forsøksopplegget fra 2022 til 2023. I årets forsøk har vi testet ut følgende:
- Normalmengde slam, 2 tonn ts/6 tonn masse
- Tilsvarer 70 – 120 kg total-N/daa og 14 – 40 kg NH4-N/daa
- 1 forsøksfelt med slam pløyd ned vår
- 1 forsøksfelt med slamharvet ned vår
- Arter og Sorter av bygg, havre og hvete
- Flat grunngjødsling med 6 kg N/daa med 22-2-12
Det ble gjort avlingsregistreringer i hvert forsøksfelt, der noen av havrerutene i begge felt måtte sløyfes grunnet legde og dårlig kvalitet. 2023 har vært et krevende år. Slammet ble i år spredt 10. mai, nedmolding, såing og gjødsling skjedde samme dag. Frem til juli var det svært tørt og det ble observert sviskader i bygg, havre og hvete, der bygg ble hardest rammet, deretter hvete, så havre. Påfølgende regnværsperiode som varte frem til tresking i oktober førte til mye etterrenning hos alle arter og sorter. I tillegg førte denne perioden med mye spiring i modent aks, spesielt i bygg og havre.
Resultater
Det har ikke vært vesentlige avlingsutslag hos de ulike artene med ulik jordarbeiding/nedmoldingsstrategi av slammet. Derimot har det vært en vesentlig forskjell mellom de ulike artene i avling. Uavhengig av jordarbeidingsmetode har havre kommet ut best med en snittavling på 435 kg/daa, hvete (335 kg/daa) og 2-radsbygg (330 kg/daa) hakket dårligere, mens 6-radsbygg (239 kg/daa) har kommet dårligst ut. Innad hos den enkelte art er det ganske jevnt mellom sortene. Noe variasjon er det dog, og spesielt den nye 2-radssorten Maalfrid (Graminor) skiller seg ut for å ha en bedre avling enn de andre sortene under de forholdene 2023 hadde å by på i Vang på Hedmark. Andre steder er det ikke nødvendigvis slik at Maalfrid klarer seg bedre enn de andre sortene, verdiprøvingsfeltet vårt på Lillehammer viste for eksempel høyere avling i sorten Torgeir enn i Maalfrid. Ellers skiller Ringsaker (havre) og Mirakel (hvete) seg ut i dette forsøket (figur 1). Det var jevnt over lite forskjeller mellom sorter på hektolitervekt og proteininnhold.
Oppsummering 2023
Sesongen 2023 var preget av krevende værforhold som også har preget dette forsøket og tallene må tolkes med stor grad av skjønn. Uttesting av ulike arter og sorter med samme mengde slam (6 t slam/2 t ts) og samme mengde mineralgjødsel (6 kg N). Forsøksfeltene ble lagt på en rygg for å framprovosere sviing. Fra 2021 var vi klar over at 6 t slam kunne gi sviing i kornet, spesielt i bygget. I kombinasjon med forsommertørke ble dette en realitet i bygget, men også i hveten. Ikke bare var kornet svidd, men det var også usedvanlig lavt og åpent, og i større grad enn åkeren rundt. Tørken hadde en negativ påvirkning, men det høye innholdet av total-nitrogen i den mengden slam som ble spredd må også ta del av skylden.
Oppsummering 2021 – 2023
I 2021 og 2022 ble det testet ut økende mengde slam og mineralgjødsel i bygg. Oppsummeringen for disse årene konkluderte med at det var tilnærmet lik avlingsøkning med 3 tonn slam som 6 tonn slam med økende N-mengde fra mineralgjødsel og at det dermed ikke er nødvendig med den største mengden. I tillegg tilsier faren for sviing som ble observert både i 2021 og 2023 ved full mengde (6 tonn) at normalmengden slam som kjøres ut bør reduseres til 3 tonn slam. Ettervirkningseffekten av slammet fra 2021 i 2022-avlingen ble også undersøkt, og det ga store økninger i avling for økt mengde slam. 2022 var et godt kornår og økning i avling fra økt mengde slam er ikke noe som kan forventes i et normalår, men ettervirkningseffekten var uansett veldig tydelig.
Klima- og miljøaspektet bør også være med i denne betraktning ettersom slammet har et høyt innhold av både Nitrogen og Fosfor. For nitrogen gjelder det stort innhold av både Kjeldahl-N og NH4-N. Ved vårspredning spres det langt mer N enn det plantene kan ta opp. En reduksjon av normalmengden gjør at mer areal kan få nytte av dette restproduktet fra storsamfunnet. I tillegg vil redusert mengde slam føre til mindre fare for avrenning tidlig i sesongen og eventuelt reduserte utslipp av lystgass fra ufullstendig N-mineralisering.
