Konkurranse
To ting er avgjørende for at en art skal kunne utvikle seg i et område, tilstedeværelse og konkurranseevne. Det hjelper ikke å fjerne mosen og kalke plenen for å få et fint plendekke. Det må også faktisk være grasplanter eller frø til stede. Svartsøtvier og hønsehirse er ikke problemugras dersom det ikke er frø i jorda.
Vekster trives under ulike forhold: bekkeblom - fuktige myrområder, reinrose - karrig og kaldt, blåbær og furu - sur jord. Men enkelte vekster klare å etablere seg godt, selv om ikke vekstforholda er optimale, så sant de konkurrerer bedre enn andre vekster som finnes på voksestedet. Det er for eksempel en myte at kløver ikke trives på nitrogenrik jord, fordi vi ser at den forsvinner når det gjødsles kraftig med N. Det som faktisk skjer, er at andre arter vokser kraftigere og konkurrerer ut kløveren ved kraftig N-gjødsling. Potteforsøk ved NMBU viser at kløveren blir større og kraftigere når den gjødsles med nitrogen, så sant det ikke er andre arter til stede, som konkurrerer bedre når det er mye N til stede. Men kløveren konkurrerer langt bedre enn andre arter på nitrogenfattig jord, fordi den har samarbeid med rihzobium-bakterier som kan binde nitrogen fa lufta og gi det til kløveren. Mye dreier seg altså ikke bare om hvor plantene trives best, men hvor de konkurrerer best.
«Den perfekte jord»
Finnes «den perfekte jord»? De fleste kulturplantene våre vil nok trives best på sandholdig jord med 5-10 prosent leir og 5-10 prosent middels omdanna mold, med over 1 m mektighet, god drenering og pH 6,0-6,1. Phaeozem og Antrosol er jordsmonn som kan passe til denne karakteristikken. Jordsmonna er delt inn i 15 hovedgrupper som forteller om hvordan de er dannet og hva de består av. NIBIO Skog og Landskap har kartlagt det meste av dyrkamarka i Norge. Jordsmonnskartene finnes på Kilden, som er et «søster-kart» til Gårdskart, som de fleste kjenner.
De ulike jordsmonna har ulike egenskaper, og sammen med tekstur (sand, silt, leir) mektighet, steininnhold og klima, kan de fortelle oss hvor godt egnet de er til dyrking av ulike vekster. NLR har i samarbeid med NIBIO laget kart over potensial for dyrking av ulike vekster. Disse kartene ligger under Kilden som egne kartlag.
Behandle jorda og velg vekster etter forholda
Jordsmonnene forteller oss ikke bare om hvor godt egnet de er til ulike vekster. De gir oss også indirekte informasjon om hva vi må gjøre av tiltak eller være spesielt oppmerksomme på for at plantene skal trives der.
Umbrisol er selvdrenert jordsmonn med mer enn seks prosent organisk materiale i overflaten, men må gjerne få tilført litt kalk og godt med næring for at kulturplantene skal trives. Cambisol og Arenosol er næringsfattige jordsmonn med god dreneringsevne. Vi finner de ofte langs de store elvene. Delgjødsling er fornuftig, siden de er utsatt for utvasking. Eng i omløp vil være positivt, for å høyne innholdet av organisk materiale. Gleysol og Stagnosol finner vi hovedsakelig i havavsetningene i leirområdene. De er grunnvannspåvirkede jordsmonn med liten vanngjennomtrengelighet og svært viktig å drenere godt. De tørker seint opp, og er lett å ødelegge med tunge maskiner.
Begrepene kald og varm brukes om ulike tuper jord. I grove trekk vil temperaturen i matjordlaget ligge svært nær gjennomsnittet av siste ukas lufttemperatur, men det varierer noe. Vi bruker begrepet varm jord om sandholdig jord, gjerne med noe grus og stein. Dette er jord som drenerer godt, og når sola varmer jorda, er den raskt tørr, og det er ikke behov for å varme opp vann i tillegg til å varme opp jordpartiklene. Varm jord finner vi gjerne i strandavsetninger langs kysten, hvor det er godt egnet å produsere tidlige poteter og grønnsaker. Jorda er utsatt for utvasking av næringsstoffer, og bør gjødsles lite og ofte. Jorda er også utsatt for tørke, og jevn tilgang på vann er en forutsetning for å lykkes. Steinholdig morenejord kan også betegnes som varm, om ikke silt og leirinnholdet er for høyt.
Med kald jord tenker vi frøst og fremst på siltjord. Siltjorda tørker seint opp, fordi den har en evne til å suge opp vann fra dypere jordlag når den tørker i toppen. Oppvarming og fordamping av vann krever mye energi, og når det stadig kommer nytt vann nedenfra som skal fordampe, kjøler dette ned jorda. Jorda er tørkesterk og gir ofte gode avlinger selv i en sommer med tørke, men den gir litt seinere start. Den er godt egnet til korn og gras uten tilgang på kunstig vanning.
Ulik jord har ulik evne til å holde på og bytte ut vann og næring. Jo mindre jordpartiklene er, desto større spesifikk overflate har jorda, og stor overflate gir rikelig med plass til å holde på og bytte ut vann og næring. En cm3 med sandjord har samlet overflate som ei brødskive, mens en cm3 leire kan dekke grunnflaten på et bolighus. Jorda skal ikke inneholde så mye leire før den får «leirjordsegenskaper». Har jorda mer enn ti prosent leire, kaller vi den for lettleire.
Jord er mer enn sand, silt og leire
Plantenes evne til å ta opp vann og næring påvirkes av kontaktflaten mellom røtter og jord. Har jordvolumet stor spesifikk overflate, har rotspissene økt mulighet til kontakt med jorda. Men det hjelper ikke at leira har stor spesifikk overflate, dersom leirklumpene er kompakte og harde som steiner. Da gir heller ikke leirklumpen noe bedre vekstforhold enn en stein.
God struktur, «grynstruktur», der jordpartiklene er kittet sammen til så aggregater med vann i de små porene og luft i de store porene er positivt for plantene. Organisk materiale med ulik omdanningsgrad kan bidra til dette. Det organiske materialet er mat for de jordlevende organismene som graver og elter jorda som små gravemaskiner. For å leve og utvikle seg, må ha kontinuerlig tilgang på nytt organisk materiale fra eksempelvis planterøtter, fangvekster, husdyrgjødsel eller kompost. En cm3 med organisk materiale kan ha en samlet overflate på størrelse med en håndballbane. Og får mikroorganismene og de andre jordorganismene jobbe med jorda får ikke jorda bare høy spesifikk overflate, men også effektiv overflate, som kan utnyttes langt bedre enn en hard leirkump med høy spesifikk overflate, men liten effektiv overflate.
For at den effektive overflata i jorda skal være god, for at planterøtter og jordorganismer skal få utvikle seg med tilgang til luftfylte porer, vann og næring må vi ikke ødelegge strukturen med tunge maskiner og kjøring på våt jord.
«Gi meg vann, næring og lys, og jeg skal dyrke i min farfars frakk», ble uttalt at en fagmann innen veksthusproduksjon. Det er ikke noe galt i å dyrke i spagnum-torv, isolasjonsmateriale, eller frakker, for den saks skyld. Å dyrke planter med tilførsel av vann, næring og lys gjøres jo i veksthus, og de fleste av oss har med godt hell dyrket blomkarse i bomull på skolen. Men det er jorda ute som er den viktigste ressursen og som virkelig monner til å fø verden med mat. Da gjelder det behandle jorda på best mulig måte, for å utnytte det potensialet som jorda har.
