Fôrmaisavlinger i forsøksfelt i Vestfold

I 2005 begynte Vestfold Forsøksring med sortsforsøk i fôrmais. Syv sorter var med i forsøket. Avlingene var høye. Alle sortene presterte bra og snittet fra feltet var på 1457 kg ts/daa.

Maissorterne som har vært med i forsøksfelta er fra KWS, Limagrain, Nordic maize breeding og Syngenta. Fokus ved utprøving har vært å finne tidlige og robuste sorter. Hvor tidlig en sort er angis i FAO-tall*. I forsøkene har det blitt prøvd ut sorter mellom 120-250 i FAO tall.

Geografisk plassering og lengde på vekstsesongen må styre valg av maissort. Fôrmais trenger om lag 4,5-5 måneder på å bli moden på våre breddegrader (Vestfold). Lokalklimaet betyr mye for avling, og de beste og tidligste skiftene blir ofte valgt ut til maisdyrking. Det er anbefalt å ha flere sorter på hver gård for å spre risikoen, og tilpasse til hvert enkelt skifte. Forsøksfelt er alltid lokalisert på den beste delen av jordet med gode lysforhold og jevnest jord. Viktigst for oss har det vært å få inn et bredt spekter av sorter i forsøkene. I løpet av de 14 årene med utprøving har det blitt testet totalt 56 sorter.

2007 og 2015 skiller seg ut med avlinger under 1000 kg tørrstoff/daa. I disse årene var det mye nedbør i vekstsesongen. I deler av Vestfold falt det over 300 % av nedbørnormalen i juli 2007. Høye tørrstoffavlinger kan ikke likestilles med god kvalitet, enkelte år høstes det bra med tørrstoff, men ikke den stivelsen vi ønsker. Selv om en ikke alltid oppnår ønsket kvalitet melder gårdbrukerne at det likevel har en positiv innvirkning på fôrrasjonen og melkeytelse. I gode maisår, med varme, moderat med nedbør, og gode innhøstingsforhold, oppnår en i tillegg til høye avlinger, høyt energinivå og mye stivelse.

NLR anbefaler at sortene som blir sådd i Norge bør være utprøvd i lokale forsøk i minst to år. I praksis kan man anslagsvis forvente 75-90% av avlingene en ser i forsøkene, avhengig av hvor stor jordvariasjonen er på skiftet.