Kvaliteten på bringebærskuddene avgjør avlingspotensialet

Flere skadegjørere kan forårsake dårlig vekst i skuddene, men hvilke faktorer påvirker dette? Dyrkers praksis på vatning og gjødsling av bringebær har trolig en del påvirkning på grad av oppsprekking på nedre deler av unge skudd gjennom vekstsesongen. Oppsprekking av stenglene og skader på stengler er inngangsport for stengelsjukdommer som greinbrann, gråskimmel, skuddsyke, bakteriesvulst og flekkskurv. I tillegg kan en skadegjører som bringebærbarkgallmygg komme lettere til dersom skuddene sprekker opp. Kunnskap om god dyrkingspraksis vil være like aktuell for både konvensjonell og økologisk produksjon av bringebær.

Et viktig spørsmål i denne sammenhengen er:

Kan vi påvirke dyrkningspraksisen dit hen at den er bedre egnet for å hindre oppsprekking, og derved redusere faren for angrep av barkgallmygglarver og sjukdommer på skuddene?

NLR har gjennom systematisk merking og registrering av enkeltskudd (ungskudd) på høsten, kunnet følge utviklingen over til påfølgende vekstsesong for å få kunnskap om hele livsløpet til skuddene. Dette har avdekket interessante funn som vi ønsker å jobbe videre med.

I denne artikkelen presenterer vi foreløpige funn fra et bringebærfelt i Innlandet som illustrerer hvordan skuddvitaliteten kan utvikle seg gjennom høsten og ut over i påfølgende vekstsesong. Vi vil seinere presentere funn også fra Vestland, der flere felt også har vært undersøkt. I tillegg til å følge utviklingen til enkeltskudd i flere felt, har vi også gjennomført et overvåkingsprogram med fellefangst av voksne bringebærbarkgallmygg i Innlandet og på Vestlandet. Dette omtales ikke her.

Registrering av skuddkvalitet høst og vår i Innlandet

• Høsten 2020 ble det merket ut 15 bringebærskudd hos hver av feltvertene våre. Det ble gjort registreringer og gradering av oppsprekking evt. skade, samtidig som skuddene ble fotografert.
• I starten på juni 2021 (da veksten var godt i gang) ble det gjort nye registreringer med gradering av oppsprekking og skade, samt ny fotografering av de merkede skuddene i ett felt i Løten og ett i Østre Toten.
• 16. juli ble det gjort en ny runde registrering av skuddene i feltet i Løten, med tanke på overlevelse/vitalitet av skudd.
• Nye 15 skudd ble merket, fotografert og gjort registreringer på i de samme feltene høsten 2021, med gradering av eventuell oppsprekking og skader. Vi håper å kunne få følge disse skuddene videre i 2022, selv om prosjektet er avsluttet.

Resultater skuddvitalitet

Ved registrering/fotografering av de merkede skuddene i Løten i juni 2021, var det dårlig bryting på en del av skuddene, noe vi mistenker skyldes vinterskade og ikke ene og alene oppsprekking og skader nederst på skuddene.

Oppsummert viser funn på Løten:

• Av de 15 skuddene vi merket, var 4 i ferd med å visne ned, eller helt døde i midten av juli.
• Det var også en del av skuddene som hadde få vitale lateraler (sideskudd), noe som kan skyldes flere faktorer enn skader på ledningsvevet nederst på skuddene.
• Bildene viser at det har skjedd en betydelig forverring av oppsprekking og skader på de fleste skuddene i løpet av perioden fra oktober til juni.
• Det er ikke alltid at sterk oppsprekking går utover vitaliteten til skuddet, men at en kombinasjon av oppsprekking og andre skadegjørere er det som oftest gir redusert skuddkvalitet.
• Mekaniske skader på skudd gir ulike skadegjørere tilgang til plantevevet innenfor ytterbarken og kan ødelegge skuddets vitalitet gjennom skader i vann- og næringstransporten oppover og nedover i skuddet.

Diskusjon

Det er mye vi ikke er sikre på, men det er også mye vi kan gripe tak i for å bedre skuddvitaliteten i bringebærfeltene våre. Det er ikke enkelt å forstå hva som gir oppsprekking av skudd, men det er trolig mange faktorer som spiller inn. Vi har begynt å se på vannings- og gjødslingspraksis, og vil følge opp dette framover. Tidspunkt for utskjæring av skudd og hvilke skudd som blir stående igjen er også faktorer vi mener har stor innvirkning. Dette betyr at den eller de som utfører arbeidet med å velge ut hvilke skudd som skal gå videre i produksjon og hvilke skudd som blir fjernet har stor påvirkning på produksjonsevnen i feltet påfølgende år.

Flere av skadegjørerne som angriper skudd med oppsprekking og/eller med ulike mekaniske skader, er sopper og andre organismer som nesten alltid finnes i feltene våre, men viktigst er trolig greinbrann og gråskimmel. Vi bør kunne gjøre noe for å unngå at disse skadegjørerne får gunstige forhold å utvikle seg i, gjennom forbedret dyrkingspraksis.

Også forekomst av bringebærbarkgallmygg på skuddene betyr redusert skuddvitalitet, og sår etter larvene åpner for sekundære skader av sjukdommer. Hvor store mengder vi har av bringebærbarkgallmygg varierer fra felt til felt og fra år til år. Det har de siste års fangst i feromonfeller vist oss. Det kan være greit å vite hvilket press du har i din hage, da larvene lager små sår i ledningsvevet, som igjen danner inngangsport for de nevnte sjukdommene over.

Gjennomgangen over peker på komplekse samspill mellom press av mange ulike skadegjørere på den ene siden og graden av eksponering og tilgjengelighet på det enkelte skudd på den andre siden. Plantevernmidler kan i noen grad bremse eller forebygge angrep av flere av skadegjørerne, men siden spesielt sjukdommene som angriper i sår og sprekker er aktive fra tidlig vår til sein høst, er det en umulig oppgave å forhindre all slik infeksjon. Norsk Landbruksrådgiving vil jobbe videre med disse utfordringene og vil forhåpentlig finne prosjektfinansiering til dette arbeidet framover.

Råd for god skuddhelse

Unngå mekaniske skader på skuddene

• Hullet i mypexduken må alltid være stort slik at skuddene kan vokse fritt med avstand imellom.
• Utvelgelse av skudd til neste år, er en viktig oppgave – fjern skudd som har fått mekaniske skader. Skudd med sprekker og mørkfarging bør også bort.
• Skuddene som skjæres bort, skjæres så langt ned at «stubben» ikke står og gnisser på de utvalgte skuddene.
• For sein utskjæring av skudd, kan føre til hardhendt håndtering av de som skal stå igjen.
• Sørg for god støtte av nye skudd i ungdomsfasen slik at de ikke får skade i vevet ved basis hvis de blir hengende utenfor hekken. En lavthengende tråd langs raden på hver side vil kunne fange opp ungskudd og kan hindre brekkasje ettersom de vokser til.

Hold ellers bringebærhekken åpen og luftig. Høy luftfuktighet gir gode forhold for ulike soppsykdommer.

Vanning og gjødsling

• Jevn vanning gjennom sesongen vil kunne hindre stor grad av sprekkdanning.
• Lite og ofte er en god tommelfinger regel, spesielt på lett jord.
• Automatisk vanning et hjelpemiddel som gjør det enklere å gjennomføre en jevn vanning.
• Fuktighetssensorer er et nyttig hjelpemiddel som kan gi deg et bilde av fuktighetsforholda i jorda di til enhver tid.
• Moderate gjødselmengder kan også være et viktig bidrag for å unngå sprekking langs unge skudd. Diskuter gjødslingspraksis med din rådgiver.