Mattilsynet driver landsomfattende overvåkings- og kartleggingsprogram (OK-program). I 2019 startet de et nytt OK-program for å kartlegge de farlige skadegjørerne rotgallnematoder, potetkreft og lys og mørk ringråte.

Det ble til sammen tatt ut 349 prøver på 200 knoller fra 108 produksjonssteder med industri- og matpoteter. Prøvene ble tatt ut områdevis i alle regioner i Norge. Det ble tatt ut en prøve per sort per 50 daa, hovedsakelig fra lager etter opptak.

Mattilsynet hadde ansvaret for prøveuttaket. Prøvene ble analysert hos NIBIO.

Rotgallnematode

Rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodi og M. fallax er jordboende planteskadegjørere som angriper røttene til mange kulturer, deriblant potet. I Norge er disse rotgallnematodene regulert som karanteneskadegjørere. Ved eventuelle funn skal det settes i verk tiltak med tanke på utrydding.

Oppsummering fra Mattilsynets kartlegging:

Rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodi og Meloidogyne fallax ble ikke funnet i noen av prøvene.

Fakta om rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodi og M. fallax:

  • Rotgallnematodene er jordlevende nematoder som kan leva på mange plantearter.
  • Nematodene angriper blant annet potet og gulrot og lever i røtter og underjordiske plantedeler. På knoller, gulrøtter og på røttene dannes det såkalte galler. Poteter og gulrøtter blir ujevne i skallet og kan også få fargeforandringer under skallet. Gallene reduserer vekstenes opptak av vann og næring.
  • I Europa er rotgallnematoden M. chitwoodi funnet i Nederland, Belgia, Tyskland, Portugal, Tyrkia og Frankrike. Rotgallnematoden M. fallax er funnet i Nederland, Belgia, Tyskland, Frankrike, Sveits og Storbritannia.

> Les mer om rotgallnematoder på Plantevernleksikonet

Funn av rotgallnematoder i Sverige

I Sør-Sverige var det i 2017 og 2018 flere funn av rotgallnematoder.

> Les om funn av rotgallnematoder i Sør-Sverige hos Jordbruksverket.

Meloidogyne chitwoodi 3194
Potetknoller angrepet av rotgallnematode (M. chitwoodi). Foto: EPPO.

Potetkreft

Potetkreft forårsaket av soppen Synchytrium endobioticum. I mange år var den en av de farligste skadegjørerne på potet. Potetkreft er en fryktet sjukdom, og den kan gi totalt avlingstap. Spesielt gjorde den stor skade i kyststrøkene i Norge, men soppen regnes nå som utryddet. Potetkreft er regulert som karanteneskadegjører i Norge. Ved eventuelle nye funn av potetkreft (rase 1 eller andre raser) skal det settes i verk tiltak med tanke på utrydding.

Oppsummering fra Mattilsynets kartlegging:

Potetkreft, Synchytrium endobioticum, ble ikke funnet i noen av prøvene.

Angrep av potetkreft kan gi følgende symptomer:

  • Knoller med ertestore utvekster, vanligvis rundt groene
  • Knoller med store, blomkållignende, svampaktige utvekster
  • Deformerte knoller
  • Råtne knoller

> Les mer om potetkreft i Plantevernleksikonet

Les mer om potetkreft:

> Kartlegging av potetkreft i norsk potetproduksjon 2020 | Mattilsynet

> Les om potetkreft i Norge (Fagforum Potet)

> Les mer om potetkreft hos Mattilsynet

Potetkreft 2
Potetkreft ødelegger avlinga. Foto: NIBIO

Lys og mørk ringråte

Lys og mørk ringråte er sjukdommer forårsaket av bakterier, og er begge regulert som karanteneskadegjørere i Norge. Siden 1998 har Mattilsynet gjennomført flere kartleggingsundersøkelser for disse bakteriesjukdommene. Mørk ringråte er aldri påvist i Norge.

Lys ringråte (også kalt ringbakteriose) er en sjukdom forårsaket av bakterien Clavibacter michiganensis ssp. sepedonicus. Sjukdommen ble første gang påvist i Norge i 1964. Kraftige angrep av lys ringråte kan gi stor avlingsreduksjon. Eneste naturlige vertplante er potet. Den viktigste spredning av lys ringråte skjer ved at knoller med smitte blir brukt som settepoteter. Lys ringråte har tidligere blitt funnet flere steder i Norge, og det har vært gjennomført tiltak for å utrydde smitten.

Mørk ringråte er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Sjukdommen finnes over hele verden. Bakterien blir delt i tre raser. Rase 1 og 2 er vanlig i tropene, mens rase 3 er utbredt i tempererte strøk. På slutten av 1980-tallet kom den til enkelte land i Europa, og har etter det spredt seg til flere land til tross for intensiv bekjempelse. Bakterien kan overleve i jord og vann, kan ligge lenge latent i planter, har mange spredningsveier og er svært vanskelig å bekjempe.

Oppsummering fra Mattilsynets kartlegging:

Lys og mørk ringråte ble ikke funnet i noen av prøvene.

Les mer om lys og mørk ringråte:

> Kartlegging av lys og mørk ringråte i norsk potetproduksjon 2020

> Les mer om lys ringråte i Plantevernleksikonet.

> Les mer om mørk ringråte i Plantevernleksikonet.

Mork ringrate SMAK
Mørk ringråte gir stygge poteter. Foto: SMAK (Sverige)