Karter over potensial for grønnsaksdyrking i Norge er nå ferdige

19.06.2020 (Oppdatert: 19.06.2020) Torgeir Tajet

Nå har vi fått ferdig kart for hele landet basert på tekstur i plogsjiktet og historiske klimatiske data koblet opp mot de ulike grønnsakenes spirefunksjon, krav til varmesum og lys.

https://kilden.nibio.no/

 

Arbeidet med å lage egnethetskart for grønnsaker for Vestfold ble fullført allerede i 2012. Prosjektet var et samarbeid mellom Vestfold Mat, FMLA i Vestfold, NLR-Viken og Skog og Landskap (NIBIO). Da satte vi ei klimagrense som fulgte raet. Nå har vi endelig fått ferdig karter for hele landet basert på tekstur i plogsjiktet og historiske klimatiske data koblet opp mot de ulike grønnsakenes spirefunksjon, krav til varmesum og lys.

Kartene som ble laget for Vestfold tok i tillegg til tekstur også hensyn til steininnhold, helning, vassjukhet. Etter å ha testet Vesfoldmodellene hos andre grønnsaksprodusenter i landet oppdaget vi at Jærbøndene ikke syntes steinrik jord var noen hindring, at Totenbøndene ikke hadde problemer med radkulturer i bratt terreng og at flere syntes det var helt greit å drenere vassjuk jord for å dyrke grønnsaker. Derfor sitter vi igjen med jordart (tekstur i plogsjiktet) og klima som de to avgjørende faktorene for å vurdere jordas potensial for grønnsaksproduksjon.

Kartene vil være nyttige i forbindelse med å finne egnet leiejord til ulike grønnsaker, til verdsetting av jord i erstatningssaker og for å synliggjøre verdi av dyrka mark.

Vi vil fortsatt ha tilbakemeldinger på hvor godt kartene treffer i forhold til produsenters erfaringer på jordene sine. Kartene ligger under NIBIO's kartportal, Kilden.

Det har vært spennende og givende å samarbeide med Siri Svendgård-Stokke og Barbi Nilsen i NIBIO, rådgiverkollegaer i Norsk Landbruksrådgiving og ikke minst grønnsakeprodusenter rundt i landet. Sammen har vi laget et produkt som ingen av oss hadde klart å lage alene.

 

Spiretid

Frø trenger en gitt «basistemperatur» for å spire. Ved temperaturer som gjør at det tar mer enn 30 dager før frøet spirer, anser jeg det som at vi er på basistemperatur for spiring.

Funksjonen 1/ spiretid beskrives av Gudmund Balvoll som tilnærmet lineær for de fleste grønnsaker (unntak er persille). Når summen av 1/ spiretid passerer 1 har frøet spirt.

Basistemperatur i modellene er satt til den temperaturen som må være i jorda for at frøet skal spire på mindre enn 30 dager.

 

Plantevekst

Det er ulike måter å tilnærme seg estimat for planteutvikling og vekst på. En metode er å telle antall døgn. Dette angis ofte for grønnsakssorter for å sammenlikne dem innbyrdes. Tar en hensyn til temperaturen i tillegg treffer en gjerne bedre ved beregning av når plantene er modne/ høsteklare. For at plantene skal bli høsteklare defineres en «varmesum» i «graddager» eller «døgngrader». Varmesummen får en ved å legge sammen temperaturen i grader C over basistemperaturen for hver dag. Balvoll skriver at det ikke er grunnlag for å anta at basistemperatur for vekst avviker fra basistemperatur for spiring i vesentlig grad.

En kan også tenke seg at en kan vektlegge midlere dagtemperatur, midlere nattemperatur og jordtemperatur for å beregne forventet vekst og utvikling. Dette har vi valgt å gjøre for mais, basert på en dansk modell.

For de øvrige grønnsaksvekstene brukes en vekstindeks fra Sverige som utgangspunkt. Respons på temperatur starter på 0 grader og stiger opp til en døgnmiddeltemperatur på 170 C, for så å avta igjen, og er således speilvendt om 170. Denne er justert litt for bønner, løk og blomkål.

Det gjelder å definere et «dyrkingsvindu» gjennom sommeren som viser hvordan varmesummen/ vekstindeksen på den enkelte lokalitet gjør det mulig å få fram høsteklare planter. Jorda må være lagelig om våren før det er aktuelt å begynne såing og planting. Til beregnbing av dette er det brukt lagelighetsmodeller, utviklet av Arne Skjelvåg. Begrensningene er ulike for ulike vekster. Enkelte planter tåler ikke frost, mens andre kan tåle noe frost og begynne å vokse igjen dersom temperaturen stiger.

 

Utvalgte veksters krav til varmesum/ indeks

En svensk indeks, vurdert av Skjelvåg og Tajet, er basert på registreringer av så/plantetid og høstetid for en rekke hold med grønnsaker gjennom flere år.

Indeksen for (global)stråling (RI) stig krumlina frå 0,0 til ca. 30 MJm-2d-1, som vist i figuren nedanfor.

Temperaturindeksen (TI) er klokkeforma med eit optimum for døgnmiddeltemperatur på 17oC.

RIi  =  SI = [1 – e(-0.068190•MJd)]/[1 – e-2]

der:       MJd = globalstråling per døgn (i) gitt i MJm-2

TIi  =  f(tdi)

Der:      tdi = middeltemperatur i døgn (i) i oC og følgjande algoritme:

              optavi  = absolutt verdi av (tdi – 17,0)

              når optavi  > 16.95, TIi = 0

              elles:  xi = optavi/16.95

når:  xi < 0.5, er:  TIi = 1 – (2•x)2/2

når:  xi  ≥ 0.5, er: TIi = [2•(1-x)] 2/2

 

* rekna ut indeksar;

 

* strålingsindeksen;

              SI = min(1 , (1 - exp(-0.068190*MJd))/(1 - exp(-2)));

 

* temperaturindeksen;

 optav = abs(td-17.0);

 if optav >16.95 then ti = 0;

     else do;

     x = optav/16.95;

     ti = (x<0.5)*(1-((2*x)**2/2)) + ((x>=0.5)*((2*(1-x))**2/2));

     end;

 

En forenklet temperaturindeks (grønn linje, utviklet av Tajet) er benyttet i kartene. Den har funksjonen:

 

TI = -COS(Tdm*3,14/17) +1,

med definisjonsområde 0 – 34oC,

hvor Tdm = Temperatur døgnmiddel

 

Indeksen for globalstråling har funksjonen, SI = [1 – e^(-0.068190•MJd)]/[1 – e^(-2)], der MJd er den globale innstrålingene målt i W/m2.

Døgningdeksen, DI = SI * TI

Når summen av døgnindeksne for hver dag har nådd et gitt nivå er plantene høsteklare.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.