Hvorfor du bør dyrke fangvekster!

31.01.2020 (Oppdatert: 18.02.2020) Hanna Næss Holm

Vi ønsker oss høy avling, med minst miljøpåvirkning. Fangvekster i omløpet kan bidra til dette. Mange ville lære mer, og det ble fullt hus når NLR Viken og kornsatsingen i Vestfold inviterte til fagkveld om fangvekster!

Blodkløver kan brukes som fangvekst. Foto: Silja Valand / NLR Viken

Hvorfor fangvekster?

Å dyrke fangvekster har mange fordeler.

- Den viktigste effekten av fangvekster er oppbygging av organisk materiale i jorda, sier Silja Valand i NLR Viken.

Jordas innhold av organisk materiale har blitt drastisk redusert i takt med et mer intensivt jordbruk, noe som fører til avlingsnedgang.

Fangvekstene bidrar til fotosyntese større deler av året, og binder karbon i jorda. Fra røttene skilles det ut roteksudater som mikrolivet i jorda nyter godt av. Infiltrasjon av levende røtter har også positiv effekt.

Alle disse punktene er med på å bedre jordstrukturen, som videre har positive konsekvenser. Redusert erosjon, bedre vanninfiltrasjon, økt luftutveksling og tilførsel av nitrogen og fosfor til neste års vekst. Fangvekster kan også konkurrere mot ugress, være sykdomssanerende og øker biodiversiteten i landbruksområder.

 

Bilde: Vintervikke, blålupin og blodkløver. Tre belgvekster som fikserer nitrogen, og er godt egnet til bruk som fangvekster. Foto: Silja Valand

 

Tenk langsiktig

Flere er bekymret for avlingstap ved bruk av fangvekster, men Silja mener vi må tenke langsiktig. Danske forsøk har vist at ved bruk av fangvekster, har man ved alle gjødslingsnivå fått høyere avlinger enn uten fangvekster.

- Det er ikke mulig å gjødsle seg til like gode avlinger, som man får ved bruk av fangvekster, sier hun.

Langtidseffekten på organisk materiale kan veie opp for kortsiktig tap av avling. I rapporten Økt norsk kornproduksjon gjennom forbedret agronomisk praksis har man funnet ut at norsk kornproduksjon har 10% lavere avling enn sitt potensial, på grunn av redusert innhold av organisk materiale i jorda.

Bilde: Rapporten Økt norsk kornproduksjon gjennom forbedret agronomisk praksis. Klipp fra NIBIO. 

 

Mer allsidig drift i kornområdene er den ideelle måten å produsere korn på. Vi ønsker høyest avlinger med minst miljøpåvirkning. Her kan fangvekster være en løsning. Fangvekster i kornomløp opprettholder eller forbedrer jordas innhold av organisk materiale, bedrer aggregatstabilitet og reduserer erosjon. Det vil si at fangvekster i omløpet kan bidra til å øke avlingene.

 

Begrepsforvirring

Begrepet «fangvekster» kommer fra gammelt av, da dyrkingen hovedsakelig dreide seg om å fange overskuddsnæring i jorda. I dag har fangvekstene flere funksjoner, men vi har fortatt å bruke dette begrepet.

Fangvekster kalles ofte underkultur, ettervekster, grønngjødsling eller dekkvekster. Her er det lett å bli forvirra. Men det er altså fangvekster som er begrepet vi velger å bruke.

 

Fylkesmannen ønsker innspill til tilskuddsordningen

Det gis tilskudd til dyrking av fangvekster gjennom regionalt miljøprogram (RMP). I Vestfold og Telemark var tilskuddet i 2019 på hele 120,-/daa for fangvekster sådd som underkultur i korn, olje- og belgvekster. Fangvekster etter tidligkultur av poteter og grønnsaker har hatt et tilskudd på 250,-/daa.

- Tilskuddsordningene skal utløse endret adferd, sier Jon Randby fra fylkesmannen i Vestfold og Telemark, som informerte om RMP-tilskuddene som gis til fangvekstdyrking.

Han poengterer at det er viktig å få til fornuftige tilskuddsordninger. Fylkesmannen ønsker innspill til tilskuddsordningen, som de kan spille videre til departementet.

Les mer om: RMP-tilskudd i Vestfold og Telemark

 

 

Bilde: Flere av fangvekstene blomstrer! Her er en blanding av blodkløver, honningurt og vikke. Fote: Silja Valand / NLR Viken 

 

Fangvekster siden 1985

Dyrking av fangvekster er ikke et nytt fenomen. John Ingar Øverland i NLR Viken har lett i arkivene, og funnet forsøk med fangvekster fra 1985. Den gang var hovedfunksjonen å unngå tap av nitrogen. Fra 1989 er effekt på redusert erosjon også nevnt.

I 2015 begynte vi å se til Danmark, som var tidlig ute med bruk av fangvekster (dansk: efteravgrøder). I Danmark brukes grunnvannet som drikkevann, og fangvekstene ble tidlig brukt for å unngå forurensning av dette.

Av danskene lærte vi at man kan så fangvekster ca. 3 uker før tresking. Dette er en av praksisene som anbefales i dag. Risikoen for avlingstap er lavere, sammenlignet med fangvekster sådd sammen med kulturen.

 

Planlegg sesongen og bestill tidlig

Olav Jarle Røsholt fra Felleskjøpet og Per Martin Lea fra Vestfoldmøllene presenterte et stort utvalg av frøblandinger. De tilbyr også renfrø om man vil lage sine egne blandinger.

I 2019 var etterspørselen på frø av fangvekster stor. Flere blandinger ble utsolgt. Begge poengterer at det er lurt å bestille frø tidlig, for sikre at du får ønsket art og sort.

 

Økonomi og utstyr 

Dyrking av fangvekster trenger hverken være vanskelig eller kostbart. Men som mye annet, er det også her store muligheter for at utgiftsposten blir stor!

- Det er viktig å være bevisst på kostnadssiden, sier Arne Nøkland fra NLR Østafjells. Det er stor variasjon i frøkostnader. Noen blandinger koster 25,-/daa, mens andre koster 150,-/daa. Med i regnestykket skal også kostnader til maskiner, kjøring og tidsbruk.

- Kanskje vi bør samarbeide mer, om både maskiner og arbeid? Spør han. Det konkluderes med at det er viktig å gjøre vurderinger underveis, slik at kostnadene ikke overgår inntektene.



Et godt tips kan være å bruke rester av såkorn du har som fangvekst, foreslår Svein Ivar Ånestad, NLR Østafjells. Han forteller i sitt innlegg om utstyr og metoder for å så fangvekster.

Mange har allerede en sentrifugalspreder, og det fungerer bra til de fleste frø som ikke er gress- eller kløverfrø. Alle frø med størrelse fra hvitsennep og oppover fungerer godt. Man kan også montere på ekstra såkasser, eller investere i egne såmaskiner.

 

 

 Bilde: Hvitkløver brukt som fangvekst. Foto: Silja Valand / NLR Viken

 

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.