Forsøk med stripperskjærebord fra Shelbourne

13.08.2019 (Oppdatert: 14.08.2019) John Ingar Øverland

Frøavlere prøver om stripper-skjærebord er egnet til tresking av frø i Norge. Forsøkene er del av et prosjekt som er ledet av NIBIO. Skjærebordet har så langt blitt testet i forsøk i engsvingel- og timoteifrøeng. Dessuten praktisk prøving i engrappfrøeng

Tresking av timoteifrø med Shelbourne stripperheader

Et stripperskjærebord rasper av frøet (eller korn om den kjøres i korn) og mye av stråene blir stående igjen. Det betyr at treskeren kan og bør holde større hastighet ved tresking, dessuten vil ikke fuktighet i halmen bety like mye som når en må dra inn mye masse gjennom treskeren. I England hvor den brukes mye ved tresking av raigrasfrø og rødsvingelfrø har dem ofte noe av de samme problemene med nedbør om høsten og dermed utfordringer ved frøtresking.

Med et klima som ser ut til å bli mer ustabilt er det viktig å finne metoder for sikre at en får høstet sjøl om ikke forholdene er gode. NIBIO styrer prosjektet som er et samarbeid mellom Norsk Frøavlerlag, frøfirma og plantevernfirma. NLR gjennomfører mange av forsøkene. Forsøket med Shelbourne stripperheader gjennomføres av Ole Arne og Henrik Hotvedt som eier skjærebordet i samarbeid med NLR Viken.

 

I forsøket i timotei er stripperheaderen sammenlignet med 1. gangs tresking, 2 gangers tresking og skårlagt. Skårlegging ble gjort fredag 2. august, 1. gang tresking mandag 5. august. Torsdag 8. august ble det tresket med stripperheader, + det skårlagte (plukket opp med vanlig skjærebord, ikke pickup), + 2. gangstresking av det som var tresket mandag + 1 gangstresking.

Skårlegging av timoteifrøeng

Skårlegging av timoteifrøenga

Ideelt skulle alt ventet litt, men det var allerede slått ut litt frø i den stående enga og med melding om godt med regn lørdag og søndag var det ingen grunn til å vente lenger.

Endelig resultatet har vi når alt er renset, avlinger beregnet og spireprøver er utført.

Kanskje så det skårlagte eller 2. gangers tresking best ut, men det er for tidlig å konkludere.

Det vi ser er at stripperheaderen kan holde en ganske stor fart uten problemer, vi hadde største hastighet 4,5 km/t til tross for ca 40 % legde. Den vil håndterer vanskelige forhold bedre enn et vanlig skjærebord som må kjøre mye halm gjennom hele systemet. Stripperheaderen vil neppe kunne føre til stopp i slager, det er lite masse som blir med inn.

Det neste forsøket i prosjektet hvor det skal benyttes stripperheader er i rødkløver. Da vil den bli testet både i eng som ikke er nedsprøytet, og en som er nedsprøytet med Spotlight Plus. Kanskje et middel som erstatter Reglone/Retro (disse har siste år dette året).

Om stripperheaderen blir brukt i andre arter kan vel hende, men ikke som del av prosjektet.

(Fotograf på alle bilder er John Ingar Øverland)

 

Forsøk i flere arter

Forsøkene med stripperheader skal gjennomføres i de tre store artene, timotei, engsvingel og rødkløver. Så langt er forsøkene utført i engsvingel og timotei. I rødkløver skal stripperbordet prøves i rødkløver som ikke er visnet ned (økologisk eng) og i eng som er visnet ned med Spotlight Plus. Den vil ikke bli testet i kløverfrøeng som er svidd ned med Reglone/Retro fordi disse midlene har siste bruksår dette året. Neste år håper vi å ha alternativer og Spotlight Plus er nærliggende å teste siden dette allerede er godkjent i poteter i Sverige og er søkt godkjent i Norge



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.