Direktesådd høstraps - ikke den sikreste etableringsmetoden

26.11.2019 (Oppdatert: 26.11.2019)

Direktesådd høstraps er ikke den sikreste metoden og på markvandring 4. november i NLR Viken fikk en se at en kald og våt høst ikke gjør etableringen enklere

Silja sjekker røttene på høstrapsen. Her er det sådd med Mzuri etter rødsvingel og når det ikke har vært for vått så har det gått bra.

Høsten 2019 har vært kjølig, det har gitt gjennomgående liten vekst i alle høstsådde vekster. I høstraps kreves 450-500 døgngrader fra spiring til innvintring for at plantene skal ha nådd tilstrekkelig størrelse til å gi en akseptabel avling. Graddager (basis 5 grader) målt ved klimastasjonen på Melsom viste 250 for august (målt fra 10. og ut måneden), 200 for september og 50 for oktober. I utgangspunket skulle dette vært tilstrekkelig, men plantene har ikke vokst godt i noen felter, det samme ser vi for øvrig i høstkornåkrene i høst også. Nedbør i tillegg til manglende varme er en viktig årsak.

Nedbør målt på Melsom fra 10. august ut oktober:

Måned

Mm nedbør 2019

Normal nedbør, mm

 August, fra 10.

97,6

103 (for hele måneden)

 September

187,3

109

 Oktober

175

133


I tillegg har vi «8-8-8» regelen for høstraps, den sier at plantene bør ha fått 8 varige blader, ha minimum 8 mm pålerotdiameter ved rothalsen og 8 cm lang pålerot. Ikke i noen av arealene vi besøkte på markdagen hadde majoriteten av plantene nådd dette stadiet.

Direktsåing eller tradisjonell etablering?
I tre av feltene vi besøkte på markdagen var etablering gjort ved direktesåing. Bare ett av disse hadde akseptabel etablering, det var i Sandefjord etter raigraseng hvor det jevnlig er tilført bra med husdyrgjødsel.
I Stokke var etableringen gjort etter rødsvingelfrøeng, denne var sprøytet ned med glyosat før såing. Rødsvingel er spesielt sterk mot ugrasmiddel og sjøl etter bruk av glyfosat kom det en del gjenvekst. Kombinasjonen av kald upløyd jord, kald både på grunn av at det var tidligere eng og på grunn av nedbør, har gitt dårlig utvikling av plantene. Enkelte steder, på de tørreste områdene var det imidlertid fine planter.
I feltet på Gokstad som var etablert etter korn var også plantene små bortsett fra et område som hadde fått spesielt mye gjødsel.
Etablering med tradisjonell jordarbeiding i Slagen ser ut til å ha gitt det jevneste og fineste bestandet, men sjøl her er plantene små ved innvintring i forhold til såtidspunktet.

Konklusjon så langt

Forenklet etablering av høstraps uten pløying ser så langt ut til å gi dårligere utgangspunkt for avlingene. Pløying er helt klart en sikrere metode dersom det er tid nok om høsten. Et argument for å direkteså etter eng er muligheten for at torva brytes mer ned før det pløyes slik at en oppnår bedre pløyeresultat og jordstruktur. Såtidspunktene for feltene vi har fulgt har vært så tidlig at forventningene til at etableringen skulle lykkes var store. Været i høst er mye av årsaken til at plantene ikke har nådd så langt i utvikling som ønsket, men med erfaringene vi har nå vil vi ikke tilrå å så direkte med mindre det er mulig før utgangen av juli. Direktesåing fører til at jorda er kaldere og plantene vokser dårligere, da må en også ha noe mer tid om høsten.

Forskjellige resultater etter forskjellige etableringsmetoder

Sjøl om en kan si at det meste av det høstsådde i år har voks dårlig så ser vi at særlig den forenkla etableringen har gitt åkrer med dårlig vekst og små planter før innvintring



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.