Presisjonsgjødsling - erfaringer med CropSat

23.11.2019 (Oppdatert: 23.11.2019)

Bruk av CropSat, styring av av gjødsling med satellittbilder, sparte gjødsel uten tap av kvalitet i vårhvete. Dette er den korte versjonen av et demofelt i Vestfold 2019 hvor vi testet ut om hvor enkelt det er å få gode resultater med CropSat.

CropSatbilde

Planlegg med presisjonsgjødsling neste sesong!

Flere bønder har redskaper som gjør det mulig med presisjonsgjødsling. For å utnytte denne muligheten må en ha en metode for å bestemme det varierende behovet på skiftet. NLR Viken arrangerte i 2018 og 2019 markdager og også demofelt med tema presisjonsgjødsling for å få mer kunnskap om dette. I sommer ble markdagen holdt på Jarlsberg Hovedgård hvor vi ble kjent med hvordan de benytter Yara N-sensor for å få mest mulig optimal gjødsling. Yara var også til stede og informerte om teknologien og mulighetene. Dataväxt informerte om styring av redskap med GPS og CropSat, systemer som gjør det enkelt å gjødsle variabelt med grunnlag i satellittbilder.

Demofelt

For å teste ut muligheten som CropSat gir anla NLR Viken et demofelt i samarbeid med Georg og Sigurd Solberg i Sandefjord.  Georg valgte ut et skifte med vårhvete hvor han hadde et gjenlegg til timoteifrøeng med vårhvete som dekkvekst. Ved tidspunktet for delgjødsling registrert NLR Viken skiftet i CropSat (www.cropsat.no) og hentet ut et satellittbilde som viste variasjonen i biomasse. Fra dette bildet ble punkter med høy, middels og lav biomasse registrert og koordinatfestet. En dro så ut til skiftet og målte N-testerverdier i disse punktene med Yara N-tester og fikk beregnet N-gjødslingsbehov for de forskjellige delene av skiftet. De laveste verdiene var på punkter med dårlig vekst, antakelig på grunn av korncystenematode. Disse punktene ønsket en ikke å gjødsle så sterkt fordi der var det ikke et avlingspotensiale som tilsa at det var lønnsomt. I de øvrige punktene fulgte en anbefalingen fra N-tester.

Etter valgt behov for gjødsling gikk en på nytt inn på nettsiden til CropSat og hentet skiftet som var lagret. Når en registrer seg på CropSat får en mulighet til å lagre skiftene slik at en ikke trenger tegne de opp på nytt. En kunne da gå videre og legge inn ønsket N-gjødselmengde, og %-innhold av N i den gjødsla som skulle benyttes. CropSat laget da en styrefil som dataterminalen i traktoren skulle benytte for å styre gjødselsprederen etter koordinater som GPS-mottakeren på traktoren sendte til terminalen.

Som en ser av det første CropSatbildet under valgte en å gjødsle de 5 nivåene i CropSat slik:

Nivå

Kg N/daa

1 =

2

2 =

4

3 =

3

4 =

3

5 =

2

Da hadde vi også sjekket nitrogenstatus på forhånd med hjelp av VIPS-landbruk, nitrogenkalkulator https://lmt.nibio.no/agrometbase/ncalc/ for å sjekke hvilket tap av N vi må beregne for etter gjødslingen som var gjort og nedbøren som var kommet etter såing og gjødsling.

 

Sigurd gjennomførte gjødslingen av skiftet 19. juni med OPTI-NS 27-0-0-4. CropSat hadde beregnet en gjennomsnittlig gjødsling av skiftet på 10,52 kg gjødsel/daa, Sigurd gjødslet ut 10 kg/daa, det var blink!

 

Hvilket mål hadde vi satt for den variable gjødsling?

Ved gjødsling før skyting så er ønsket at en oppnår et proteininnhold som minimum tilfredsstiller kravet til matkvalitet på alle deler av skiftet uten noen steder å gi for mye. Avling påvirkes ikke mye på dette tidspunktet og er derfor ikke interessant for demofeltet. Målet er altså få en så lik som mulig proteininnhold på alle deler av skiftet, da har en ikke brukt unødvendig mye der det er lite behov og en får hevet de områdene med større behov. Dette gir den beste utnyttingen av gjødsla og dermed også best økonomi, i tillegg blir det mindre belasting på miljø og klima.

 

Resultat

Georg opplyser at resultatet ble 12,7 % protein i avlinga. Det er også blink!

Under finner dere data for demofelt, gjødsling, N-testermålinger, biomasseverdier og valgt gjødsling for de forskjellige nivåene.

  • Areal 120 daa
  • Sort Mirakel, Sådato 13/4
  • Grunngjødslet 40 kg 20-4-11, 7,84 kg N/daa (uke 15)
  • 25 kg Opti NS, 6,15 kg N/daa (27/5, uke 22).
  • Total 14 kg N/daa før proteingjødsling 19. juni
  • Forventet avling på de beste delene av arealet: 600 kg/daa, øvrige deler 400.

Like før tresking reiste NLR Viken ut til demofeltet og klipte kornprøver i målepunktene, dette ble tresket ut og kornet sendt til analyse.

Måling med N-tester:

Nivå

Middel-verdi

Resultat-protein%

Lav

409

13,0

Middels

499

13,4

Høy

533

11,8

Resultatene tyder på at vi burde variert gjødslingen enda mer, ingen gjødsel på det dårligste området, og knapt så mye på middels område men litt mer på det beste området for å sikre proteininnholdet.

 Data fra CropSat og valgt gjødsling (det benyttes kg/haa og ikke kg/daa):

Tildelingskart

Økonomi

Med areal på 120 daa:

  • 4 kg N/daa = 14,8 kg Opti NS/daa = 41 kroner
  • 2,842 kg N/daa =10, 5 kg Opti NS/daa = 29 kroner
  • Spart 12 kr/daa, på 120 daa = 1440 kr uten å tape kvalitet på kornet.
  • Like viktig som spart gjødselkostnad er oppnådd kvalitet som gir matpris på kornet.

 

Konklusjon

Bruk av CropSat for å justere gjødslingen til optimalt nivå har fungert godt allerede i første forsøk. Dersom en kan benytte systemet ved de tidligere gjødslingene også, der benyttes det ofte større gjødselmengder, da kan innsparingene bli betydelige. I kombinasjon med husdyrgjødsel vil en kunne få en klart sikrere utnytting av husdyrgjødsel med mindre risiko for legde eller motsatt for dårlig gjødsling. I tillegg til den økonomiske fordelen ved å bruke et slikt system gir det helt klart en miljømessig gevinst også når gjødslingen kan utføres slik at den utnyttes best mulig og tap unngås. Kanskje vil det være særlig gunstig å benytte når husdyrgjødsel og biorest utgjør en del av gjødslingen.

CropSat er et av flere systemer som kan benyttes for å tildele gjødsel mer presist, dette ble valgt fordi det er en enkel og billig inngangsbillett.

Vi hadde demofeltet vårt i hvete for å tildele gjødsel for proteingjødsling, det er ingen tvil om at det kan brukes i andre vekster også. I timoteifrøeng ble det prøvet i 2018 og jevnet da ut forskjeller i enga, like sikkert er det at det også kan brukes i eng til fôr, når vi kan se forskjeller i biomasse på satelittbilde kan det aldri være feil om gjødsla justeres ved spredning.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.