Interessant markdag om avdriftsreduserende tiltak

14.10.2019 (Oppdatert: 16.10.2019) John Ingar Øverland

Avdriftsreduserende tiltak ved åkersprøyting var tema 14. oktober da NLR Viken inviterte til mardag på Gjennestad. Vi så flittig notering blant de fremmøtte da Per Ivar Hanedalen fra NLR Østafjells demonstrerte og forklarte hvordan vi kan redusere avdriften ved sprøyting.

Markdag Markdag med avdriftsreduserende tiltak

Fra 2020 kan vi få mulighet til å benytte kortere avstand til vann enn hva som står på dagens etiketter på plantevernmidlene. For å få en slik endring vil Mattilsynet vurdere hvert enkelt preparat, og kravene for å redusere avstanden vil stå på etiketten. I alle tilfeller vil bruk av riktig dyse være nødvendig, og den som utfører sprøytejobben må ha kunnskap om hvordan en går fram for å tilfredsstille dette kravet. Dette var bakgrunnen for markdagen på Gjennestad.

Innledningsvis ble det poengtert hvilken økonomisk konsekvens i forhold til produksjonstilskudd og RMP-tildskudd det kan få dersom plantevernmidler havner på avveie. I tillegg vil det være en en dårlig reklame for landbruket dersom plantevernmidler blir funnet igjen i overflatevann og i grunnvann, dessuten vil stadig funn i prøver også kunne føre til at plantevernmidler vi benytter blir forbudt.

Hovedtema, den faglige delen, sto Per Ivar Hanedalen fra NLR Østafjells for. Innledningsvis poengterte Per Ivar at den jobben vi vi gjør ved sprøyting skal utføres på en slik måte at vi oppnår den biologiske effekten som er hensikten med sprøytinga. Da må vi kjenne til hvordan forskjellige dyser fungerer og hvordan vi kan bruke de riktig.

 

Hvilket trykk skal du bruke - ikke for mye og ikke for lite - sjekk spesifikasjonene!

Alle dyser har et trykkområde som de skal brukes innenfor, den som sprøyter må vite hvilket trykk dette er, sørg for å ha tabell for dysene du benytter. Blir trykket for lavt endres dekningen til sprøytedusjen og en får ikke en jevn avsetning på plantene, ved for høgt trykk vil ikke dråpestørrelsen og fordeling av dråpestørrelser bli slik som forutsatt. Væskemengde kan i svært liten grad justeres ved å endre trykket, for å doble væskemengden må trykket firedobles! Likevel kan små justeringer gjøres med trykket, så lenge en holder seg innenfor dysenes trykkområde. På sprøyter med automatisk justering av væskemengde etter kjørehastighet kan en derfor redusere avdriften ved å senke hastigheten langs jordekanten, da vil sprøyta justere ned trykket slik at en fremdeles får samme væskemengde. Men en skal som sagt ikke gå ut over anbefalingene, vi må ikke holde en hastighet som gir feil trykk.

Skal vi ha god effekt av sprøytejobben er det viktig at vi får en tilfredsstillende avsetning av plantevernmidlene. Med forskjellig dråpestørrelse kan resultatet bli ulikt avhengig av hva vi sprøyter på og hvilket middel vi benytter. Dersom det er nødvendig med god dekning slik vei har ved kontaktmidler så vil det være behov for relativt små dråper i motsetning til om en sprøyter i et tett bestand med et systemisk middel. Skal en bekjempe små ugrasplanter som står spredt så vil en også ha behov for en sprøytejobb som gir god dekning.

Uansett om en ønsker en redusert avdrift eller sprøytingen foretas uten risiko for avdrift så må en huske på at for å få jevn avsetning må sprøytebommen har riktig høyde over bestandet som sprøytes. Dysene vi normalt benytter i Norge har en dysevinkel på 110 grader og krever en høyde på minst 40 cm for å få dobbeloverlapping som de skal ha. Er høyden lavere så vil en få striper med vekselvis for stor og for liten dose, i værste fall striper som ikke blir sprøytet. Høgere bomhøyde enn 40 cm gir ikke ujevn dekning. Når det sprøytes vil det alltid bli noe bombevegelser og varierende høyde, i praksis må en derfor benytte en noe større høyde enn 40 cm.

 

Hvilke dyser har vi behov for?

Under normale forhold er standard flatdyse den beste en kan velge men for å unngå avdrift bør en ha et alternativ som kombinerer god dekning uten like stor fare for avdrift. Hvilke dyse en skal velge avhenger av hva en sprøyter, hvilke midler en benytter og hvor stort behov en har for å redusere avstandskravet. Alle produsenter av dyser har noen som du kan bruke, Per Ivar mente det ikke var grunn til å trekke fra noen spesielle. Du er ikke avhengig av kjøpe dysefabrikat som passer til bommen du har, det finnes overganger som gjør det mulig å benytte et hvilket som helst fabrikat. Å fylle opp tripletten på bommen er kanskje ikke så lurt dersom det er dyser du sjeldent bruker, da vil de stå der ubrukt og kanskje fylles med støv og skitt og ikke fungere den dagen du skulle ha behov for den.

 

Vi skal informere mer om avdriftsreduserende tiltak

Mattilsynet vil i 2020 begynne å komme med spesifikasjoner på plantevernetiketter hva som skal til for å kunne redusere avstandskravet til de enkelte midlene. Inntil vi vet hvilket krav som settes så bør en vente med å kjøpe dyser nå.

I NLR vil vi helt sikkert være med å arrangere markdager hvor avdriftsreduserende tiltak vil være tema.

Forskjellige dyser gir forskjellig dråpestørrelse, avdrift og avsetning

Per Ivar Hanedalen viste hvordan forskjellige dyser gir forskjellig dråpestørrelse og dermed også forskjellig risiko for avdrift. Større dråper med mindre avdrift gir imidlertid dårligere dekning og brukt feil kan det gi dårligere biologisk effekt.

Anbefalingen var å vite hvilket trykkområde dysene skal brukes innenfor og ikke gå utover det, hverken lavere eller høgere



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.