Fangvekster - et "columbi egg"?

11.10.2017 (Oppdatert: 12.10.2017) ,  Siri Abrahamsen | Nyhet

Fangvekster brukes primært for å samle opp gjenværende nitrogen i jorda som veksten vi har dyrket ikke har tatt opp. Altså for å hindre N - lekkasje ut i bekker og vann. Men fangveksten kan også dempe erosjon, gi bedre forhold for et allsidig mikroliv i jorda, bedre infiltrasjonen mm.

Ulike fangvekster 13. september som er sådd 13. juli

NLR Viken gjennomfører i 2017 forprosjektet Mer bruk av fangvekster - viktig for redusert næringslekkasje, binding av karbon og bedre luftveksling i jorda - med økonomisk støtte fra FMLA Vestfold. Her ser vi nærmere på noen veksters egenskaper som fangvekster under vekstforholdene i Vestfold. I prosjektet ser vi på etablering av fangvekster i korn og etter tidligvekster som potet eller grønnsaker.

Fokuset i prosjektet er å finne gode vekster som effektivt tar opp gjenværende nitrogen fra jorda – også fra dypere jordlag - og som holder på dette fram til neste års vekst har behov for nitrogenet. Men vi ønsker også vekster som er gode til å binde jorda og å hindre erosjon i tillegg til at de gjerne skal ha jordforbedrende egenskaper.

Stadig oftere opplever vi negative effekter av mange års ensidig ettårig plantedyrking: Jorda har fått lavere moldinnhold og har blitt mer "ustabil". Leirjordstyper er blitt mer utsatt for tilslemming og "tiltetting" og på lettere jord ser vi økende skader på vekstene av frittlevende nematoder. Kan bruk av fangvekster i slike ensidige tærende vekstskifter redusere disse problemene?

 

Fangvekster i korn

Tidligere år har vi undersøkt bl.a italiensk raigras som fangvekst i korn sådd samtidig med kornet eller litt senere sammen med ugrasharving. Dette har hatt god effekt på å ta opp nitrogen fra bakken, men har i en del tilfeller gitt lavere kornavling pga konkurranse i selve kornåret.

 

Bilde: Italiensk raigras rett etter tresking 18.september

I Danmark krever de bruk av fangvekster og har dermed utført mye prøvinger av ulike vekster. Dette har resultert i stor utbredelse av å så oljereddik rett etter tresking om høsten. Oljereddik etablerer seg raskt og tar effektivt opp nitrogen, men enkelte år blir denne såinga for seint for god etablering. Såing i stående kornåker i siste halvdel av juli blir nå anbefalt for å få lenger veksttid og dermed bedre både opptak av nitrogen og jordstruktureffekt av oljereddikken. Usikkerheten med denne såinga er at frøet ikke blir nedmoldet og kan gi dårligere/ svak spiring. Denne praksisen ville vi se nærmere på og sammenligne med bruk av raigras som fangvekst i korn.

Bilde: Olereddik og forvikke (sådd sist i juli) etter tresking 18. september

I to demofelt i år har vi sammenligning av uten fangvekst, såing av raigras i kornet ved 3-4 bladstadiet (inkl ugrasharving), såing av oljereddik + fôrvikke i siste halvdel av juli og såing av oljereddik + fôrvikke etter tresking.

Vi vil gjør diverse målinger i feltene bl.a. av overjordisk biomasse produsert ved de ulike behandlingene, nitrogen i bakken om høsten og til våren og jordtetthet.

  • Kom på markdag i demofeltet 2. november kl 10 eller kl 16:30 (Stokke Ravei 680) og lær mer om bruk av fangvekster i korn.

 

Fangvekster etter tidlig gulrot

De senere år har det i tidligområdene blitt mer tilsåing med fangvekster i juli etter høsting av tidligproduktene. Motivasjonen er oftest ønske om å få mer organisk materiale i jorda eller oppnå mer fruktbar jord.

Feltet (se bilde øverst i artikkelen) ble etablert etter høsting av tidlig gulrot og de ulike vekstene ble alle sådd 13. juli. Uten fangvekst sammenlignes med bruk av italiensk raigras, havre, oljereddik, fôrvikke og pionerblanding.

Vi vil gjør diverse målinger i feltet bl.a. av overjordisk biomasse produsert av de ulike vekstene, nitrogen i bakken om høsten og til våren og jordtetthet.

  • Kom på markdag i feltet 17. oktober kl 9 (Helgeroveien 1104) og lær mer om egenskaper til ulike fangvekster. Vi vil grave og se på rotutvikling.

 

 

Les mer om fangvekster i artikkelen "Fangvekster for framtida" av John Ingar Øverland (NLR Viken) i Grønt i Fokus 03/2017 s 22-23.