Les mer om noen av de spennende foredragene

20.03.2017 (Oppdatert: 20.03.2017)

En liten presantasjon av enkelte av foredragene:

Pesticidresistens i gråskimmel

Roland Weber er en etterspurt professor i hagebruk ved Aarhus Universitet i Danmark. Roland har arbeidet med gråskimmelresistens, frukttrekreft, svarte røtter på jordbær og andre soppsykdomer frukt og bær er utsatt for.

Pollineringens betydning for bringebær og pesticidenes innflytelse på bier

Anders Nielsen er forsker ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved Universitetet i Oslo. Her leder han sin egen forskningsgruppe hvor de studerer hvordan pollinering påvirkes av klima og jordbruk, blant annet sprøytemidler.

En studie på pollinering i bringebær i Vestfold viste at det i praksis bare var honningbier å se på bringebærblomstene, mens det i ville blomster rett ved bringebærfeltene var masse humler. Hvorfor det er slik, og hva det har å si for samspillet mellom bærproduksjon og biologisk mangfold? Hvordan går man frem for å studere hvordan pollinering påvirkes av klimaendringer? Det vil til slutt bli presentert et nytt prosjekt på hvordan neonikotinoide plantevernmidler påvirker atferd hos humler. Vi vet at det påvirker deres evne til å lære, men hvilke konsekvenser får det for hvor flinke de er til å pollinere?

Sprøyteteknikkens og middelvalgets betydning for effekten på spinnmidd og gråskimmel i jordbær og bringebær

Jan Karstein Henriksen er ansatt i Norsk landbruksrådgiving Agder der han har jobbet med rådgiving, forsøks- og utviklingsarbeid innen jordbær og bringebær, tverrfaglig teknikk og mekaniseringsøkonomi siden 1987. I 2016 hadde NLR Agder 19 forsøk og prøvinger innen bær og frukt.

I et stort forsøk i OptiBær-prosjektet prøves 18 ulike kombinasjoner av dyser, trykk og væskekonsentrasjoner i et jordbærfelt på friland for å finne biologisk effekt mot spinnmidd og gråskimmel. Målet er å finne optimal sprøyteeffekt i felt med minst mulig væske- og plantevernmiddelforbruk. I hver sprøyting brukes ett og samme middel i hele feltet, men altså med forskjellige sprøyteinnstillinger. Valg av sprøytemiddel undervegs følger vanlig opplegg slik at det er sprøytet med Envidor mot spinnmidd før blomstring og vanlige soppsprøytinger gjennom blomstringa. Det er foretatt ulike registreringer gjennom sesongen og hele feltet er forsøkshøstet hele plukkesesongen. Før første sprøyting og etter siste sprøyting er det tatt ut planteprøver der NIBIO har undersøkt hvordan resistensen hos spinnmidd og gråskimmel er mot ulike plantevernmidler.

Kort om trips i jordbær

Nina Trandem er forsker på insekter og midd i bær og frukt ved NIBIO (Ås) siden 1999. Nært samarbeid med NLR om praktisk plantevern.

Trips i jordbær – hva vet vi om dette i Norge? Hva må vi tenke på når vi sammenligner med utenlandske erfaringer?

Nyttedyr i bær - hva funker og hva kan kanskje funke - veksthus møter friland

Annichen Smith Eriksen har jobbet som rådgiver for veksthusprodusenter i 32 år, og har plantevern som sitt spesialområde. Målet med rådgivingen på plantevern er å øke bruken av biologisk plantevern, der det er mulig, og redusere bruken av kjemisk plantevern.

Aktuelle skadedyr i jordbær og bringebær er spinnmidd, trips og bladlus. Hvilken plantevernstrategi man bruker avhenger av dyrkingsmetode, type skadedyr, klima, godkjente nyttedyr og plantevernmidler, kunnskap hos de ansatte og sist, men ikke minst, kostander. I ulike veksthuskulturer (tomat, agurk, krydderurter, prydplanter) har vi god erfaring med å kombinere flere typer nyttedyr mot skadedyret, eks. rovmidd og gallmygg mot spinnmidd, tripsrovmidd og rovtege mot trips og snylteveps, gallmygg og gulløye mot bladlus. I tillegg brukes bankerplantesystemet (kornplante med bladlus) som en test for å se om gallmygg og snylteveps klarer å jobbe i veksthuset. Kan noen av disse erfaringene nyttes i jordbær- og bringebærproduksjon og er det erfaringer fra bærproduksjonen som kan være nytte i veksthus?

Jordbærsorters egenskaper og muligheter og sortsegenskaper for bringe- og bjørnebærsorter

Ulrich Bussmann arbeider som rådgjevar i Nordrhein-Westfalen i Tyskland.

Han vil fortelje om arbeidet dei gjer der, med spesielt fokus på sortsarbeidet. Kva sortar som er i bruk i dag og resultat frå testing av nye sortar i Köln. Det vert to ulike foredrag; eitt om bringe- og bjørnebær og eitt om jordbær.

Bringebærbarkgallmygg, stengelsykdommer, oppsprekking og "vinterskader"

Dan Haunstrup Christensen er rådgiver i NLR Viken 2009-2017 hvor han har jobbet med jordbær, bringebær, bjørnebær og blåbær. Blant mye annet har han arrangert bærseminarene i Drammen siden 2009.

På Østlandet har vi bare hatt optimal knoppbryting i bringebærfeltene 1-2 ganger de siste 8 årene. Alle de andre årene har det alltid hendt et eller annet som har medført dårlig knoppbryting eller visnende stengler. De seneste årene har bringebærbarkgallmyggen begynt å angripe sorten Glen Ample og vi fanger mye mygg i fellene våre. Gallmyggen medfører økt risiko for angrep av sopp, som igjen gir døde knopper og stengler. I tillegg til dette spiller bringebærenes fysiologi og vekst inn på dette og kompliserer bildet. Vi vil prøve å klarlegge og forklare hva som skjer og diskutere hva vi kan gjøre for å forbedre stengelsunnheten.

Bjørnebærene - hva med dem?

Lars Friis er partner i Lindflora ApS. og i Lindflora Norge AS. Han er utdannet agronom og gartneritekniker. Erfaring fra produksjon av jordbær og bringebær i varmt veksthus.

Dan Haunstrup Christensen er rådgiver i NLR Viken 2009-2017 hvor han har jobbet med jordbær, bringebær, bjørnebær og blåbær. Blant mye annet har han arrangert bærseminarene i Drammen siden 2009.

Salget av bær stiger og selv bjørnebær finnes nå i velassorterte butikker hele året rundt. Stort sett alle er importerte. Hvorfor dyrker vi dem ikke selv? Bjørnebærdyrking er vanskelig fordi de ikke er vinterhardføre nok i Norge. Lars Friis, LindFlora og Dan H. Christensen har jobbet med bjørnebærdyrking men med hver sitt utgangspunkt og vil presentere to forskjellige vinkler på hvordan dyrking av bjørnebær kunne finne sted.

Markedsføring av bær på sosiale medier

Cecilie Staude er høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI og forfatter av boka Sosial Kommunikasjon.

Sosiale medier gir oss mulighet til å nå ut med våre budskap til en stor gruppe mennesker på kort tid. Kanalene er derfor også blitt effektive markedsførings-kanaler. Men bruk av sosiale medier handler ikke om å ha en egen Facebookside, eller en konto på Instagram. Kanalene må fylles med godt innhold. I tillegg kan dialog med kunder og andre målgrupper i sosiale medier gi bærdyrkere verdifull informasjon.

Produksjonsklare jordbærplanter - resultater fra forsøk i Agder

Jann Karstein Henriksen, Norsk Landbruksrådgiving Agder. Rådgiving, forsøks- og utviklingsarbeid innen jordbær og bringebær, tverrfaglig teknikk og mekaniseringsøkonomi siden 1987. I 2016 hadde vi i NLR Agder 19 forsøk og prøvinger innen bær og frukt.

4 ulike plantestørrelser av sorten Sonata prøves med ulik planteavstand i et tidlig jordbærfelt i tunnel. Feltet ble plantet på plastdekt drill våren 2016. Det er foretatt ulike feltregistreringer undervegs i sesongen og full forsøkshøsting hele plukkesesongen. Interessante resultat og sammenhenger om avlinger, bærstørrelse, tidlighet og foreløpige økonomiberegninger etter første år presenteres på seminaret. Feltet skal fortsette med 2.bærår 2017 hvor det deretter skal konkluderes hvilken plantestørrelse og tetthet som er økonomisk optimal.

Jordbær: Norsk og utenlandsk plantekvalitet og diskusjon

Anita Sønsteby, jobber som forsker i avdeling Frukt og grønt i NIBIO. Kontorplass på NIBIO Apelsvoll, Kapp i Oppland. Spesialområde er anvendt plantefysiologi med fokus på vekst og utvikling hos sorter av frukt- og bær, og dyrkingstekniske tilpasninger.

Vekst og avling hos ‘Sonata’ i to år, etter dyrking av 11 plantekvaliteter (importerte og norskproduserte) i bakken i en åpen plasttunnel. Fokus på bærstørrelse 2. år. Norsk produksjon av blomstringsklare planter (‘Tray plants’) av ‘Saga’ og ‘Nobel’ vil bli diskutert. 

 Trehelse i steinfrukt

Jorunn Børve er forskar ved NIBIO Ullensvang, med hovudfokus på emna plantesjukdomar på frukt og frukttre.

Dei viktigaste sjukdomane på steinfrukttre i Noreg er bakteriekreft og sølvglans. Typisk for tresjukdomar er at utviklinga kan gå seint og vera påverka av ytre faktorar som feltstell, klimastress osv. I tillegg kan det ta lang tid frå trea vert smitta til sjukdomen bryt ut. Faktorar som er viktige for å oppdaga sjukdomar tidleg og halda felt friske er hovudfokus i dette føredraget.

Fruktvingefruktfluen- stort eller lite problem - resultat fra overvåking.

Nina Trandem er forsker på insekter og midd i bær og frukt ved NIBIO (Ås) siden 1999. Nært samarbeid med NLR om praktisk plantevern.

Flekkvingeflue (Drosophila suzukii) i Norge. Hva bør fruktdyrkere vite?

Resultat fra integrert plantevern - SmartCrop. Østlandsfelt i eple

Undersøkelse av sammenhenger mellom insektmengder, skadeprosent og tiltak i 15 ‘Aroma’-felt rundt Oslofjorden (SMARTCROP-prosjektet) – foreløpige resultater fra 2016

Frukttrekreft og andre soppsykdommer

Roland Weber arbeider i nærtsamarbeid med Norge og andre land for å finne ut meir om frukttrekreft. Nordox 75 WG har god forebyggende effekt mot frukttrekreft. Et nytt prosjekt "Kreftkamp" vil de neste årene sette fokus på gode tiltak. Både Norge, Finland og Tyskland er innvolvert.

KLIMASOL: Vekst, hvile og blomstring i solbær. Hva har prosjektet lært oss om tilrådning av sorter i ulike klimasoner?

Presisjonsgjødsling til pottekultur.

Anita Sønsteby, jobber som forsker i avdeling Frukt og grønt i NIBIO. Kontorplass på NIBIO Apelsvoll, Kapp i Oppland. Spesialområde er anvendt plantefysiologi med fokus på vekst og utvikling hos sorter av frukt- og bær, og dyrkingstekniske tilpasninger.

Kom og hør Anita avslører solbærplantas indre liv! Jordas klima er i endring, og hvordan påvirker dette egentlig solbærproduksjonen? Hvorfor fungerer Ben Tron så godt i Mjøsdistriktet, men ikke så godt i Telemark? Er det noe poeng å gjødsle solbær, og når i sesongen får vi størst effekt av å gjødsle? Den som kommer, får svar.

KLIMASOL: Sorter for friskkonsum

Stanislav Strbac er ansatt i Norsk landbruksrådgiving Viken fra oktober 2016. Han har jobbet med rådgiving, forsøks- og utviklingsarbeid innen jordbær, bringebær og Ribes i Norsk Landbruksrådgivingen Østafjells fra 2003-2016.

I prosjekt KLIMASOL ble det undersøkt mulighet for å dyrke solbær for friskt konsum. Det ble testet espalier dyrkningsteknikk og undersøkt flere sorter. Det er store kvalitets- og smaksvariasjoner mellom sortene. Det er to sorter som dyrkes i Norge som egner seg til denne produksjonen. Disse sorter har potensialet å gi lange og jevne klaser som har liten kartfall. Større klaser er mest delikate, og som en viktig kvalitet faktor er at alle bærene sitter i klassen. Espalier dyrkningsteknikk kan ikke implementeres til alle sorter. Det er nødvendig med mer arbeid for å finne bedre sorter som egner seg til espalier dyrkningssystem.