I forsøket, gjennomført av Astrid Sigaard Andersen i NLR Viken, ble Acadian og Fulvic 25 testet ut i produksjon av frillise salat. Formålet med forsøket var å se om de to biostimulantene kunne ha effekt på de problemene gartneriet hadde med gråskimmel og bladrandskade.
Acadian er en biostimulant laget av tangekstrakt. Produktet skal stimulere rotvekst, gi økt motstandskraft mot sykdom, samt gi bedre plantevekst og produktkvalitet gjennom økt hormondannelse i plantene. Acadian brukes både på friland og i veksthus.
Fulvic 25 er en biostimulant med opprinnelse som restprodukt etter rensing av grunnvann fra torvområder i Nederland. Fulvic 25 inneholder fulvosyrer og humussyrer som kan brukes som et jordforbedringsmiddel. Fulvic 25 kan som jordforbedringsmiddel stimulere til økt rot- og skuddvekst blant annet ved å påvirke mikroorganismene i jorda positivt, øke plantenes stresstoleranse og forbedre opptaket av mineraler.
Oppsett av forsøket
Forsøket ble gjennomført på 3 ulike så-datoer. Ved en så-dato ble tre bord vannet med henholdsvis en av de to biostimulantene Acadian eller Fulvic 25, eller rent vann. Hver så-dato ble kalt et hold og forsøket ble utført på tre hold.
Behandlingene per hold var som vist i oppsettet under:
- Bord A; vannes med Acadian (3,5 ml per liter vann)
- Bord B; vannes med Fulvic 25 (1,5 ml per liter vann)
- Bord K; vannes med rent vann
Hvert bord ble vannet med ca. 4 liter vann, med sprøytebom. Dosering av biostimulanter er valgt på bakgrunn av anbefalt dose fra forhandler.
På hvert bord ble 48 planter markert med en merkepinne. Pinnen hadde en farge som refererte til behandlingen; Acadian (rød), Fulvic 25 (blå), kontroll (grønn). Forsøksplantene ble valgt mellom planter mitt på bordet for å sikre at de fikk ens behandling.
I oppalet fikk hvert hold to vanninger med biostimulant eller vann: Plantene ble behandlet første gang rett etter spiring og igjen før plantning (12-13 dager mellom behandlingene).
Planting
Etter 17-18 dager i formering ble småplantene plantet ut i et produksjonshus med renner. Ved plantning ble følgende oppsett brukt:
1. renne: kun randplanter
2. renne: 36 registeringsplanter (skiftevis rød – blå – grønn) i midten av rennen.
3. renne: 36 registeringsplanter (skiftevis grønn – rød – blå) i midten av rennen.
4. renne: kun randplanter
Hvert hold stod henholdsvis 30, 33 og 34 dager i produksjon før de var klar for høsting.
Ved høsting ble hver forsøksplante skåret fra potten ved rothalsen og veiet. Heretter ble forsøksplanten renset og veiet igjen. Etter rensing ble ytre bladrandskade, indre bladrandskade og soppangrep vurdert på en skala fra 1-5.
Datagrunnlaget som har blitt brukt til følgende statistikk er 3 hold av 144 forsøksplanter som er delt på tre behandlinger og to produksjonslinjer. Det er altså, for hvert hold, 24 planter per behnadling+linje.
Fra såning til høst var det noen planter som måtte sorteres fra på grunn av skader som var utenfor forsøkets ramme. Av i alt 432 forsøksplanter måtte 26 sorteres ut, men dette ga ikke store ujevnheter i data.
Registering
Registeringer ble gjennomført på alle 144 registeringsplanter ved høsting av holdet, med unntak av noe få planter som måtte frasorteres.
Følgende ble registrert:
- Sykdom/angrep av sopp på skala fra 1-5
- Ytre bladrandskader
- Indre bladrandskader
- Høstvekt før rensing. Ved høst skjæres potten av ved roten, og planten veies.
- Høstvekt salgsklar. Når planten er renset og klar for salg veies planten.
I tillegg ble det sendt inn planter til Eurofins Agro for analyse av næringsinnhold. Ved høsting av hvert hold ble det tatt bladprøver for hver behandling og linje, i alt 6 prøver fra hvert hold. Hver prøve bestod av friske aktive blader fra minimum ti planter. Prøvene ble sendt til analyse for tørrstoff, innhold av nitrogen, fosfor, kalium, magnesium, kalsium, svovel, kobber, mangan, bor, sink, molybden og jern.
Resultater
Resultatene ble behandlet statistisk ved hjelp av variansanalyse. Det ble funnet få relevante signifikante forskjeller. Nedenfor er noen av resultatene gjengitt.
- Signifikant lavere høstevekt på behandling med Fulvic 25 (B) og kontroll (K) enn på behandling med Acadian (A).
- Signifikant lavere vekt salgbar avling på behandling med Fulvic 25 (B) og kontroll(K) enn på behandling med Acadian (A).
- Både for høstvekten og vekten av salgbar salat var resultatet at behandlingen med Acadian gav inntil 14 gram høyere vekt i forhold til kontrollen. Det samme var ikke gjeldende for behandling med Fulvic 25.
- Signifikant høyere vekt på hold 2 og 3 enn på hold 1.
- Ingen signifikant forskjell i indre og ytre bladrandskader i forhold til linje, hold eller behandling.
- Resultatene viste ingen signifikant forskjell mellom innhold av noen næringsstoffer som kan forklares med behandlinger eller linjer. Med unntak av mangan lå alle næringsstoffene innenfor ønsket verdi for alle målinger. Innholdet av mangan lå lavt i forhold til normtall for alle analyser.
