Inspirasjonsliste for plantehelserutiner i potteplanter

Motivasjon

Den beste måten å unngå angrep av skadegjørere på, er å ha forebyggende rutiner for å hindre smitte. Det er viktig å involvere og motivere de ansatte slik at rutinene blir en del av det daglige arbeidet.

I denne artikkelen har jeg samlet rutiner som fungerer i praksis og håper de kan være til inspirasjon.

Når du skal lage plantehelserutiner, må du kartlegge hvilke typer skadegjørere (skadedyr, sopp, virus, bakterier) som kan angripe dine planter og hvilken smitterisiko du har i dine planteproduksjoner. Hva er de viktigste smittekildene og hvilke tiltak kan du gjennomføre som gir best kost/nytte effekt?

I produksjon av potteplanter er innkjøpte småplanter den viktigste smittekilden. Gode rutiner for å oppdage eventuelle angrep på småplantene og hindre videre spredning bidrar til mindre svinn og bedre økonomi.

Den viktigste faktoren for å lykkes med plantehelserutiner er fordeling av ansvar. Sørg også for å fordele oppgavene slik at de blir gjennomførbare og ikke tar for lang tid for den enkelte ansatte.

Karanteneskadegjørere

For noen planteslag som blant annet pelargonium, nellik, krysantemum, margeritter, verbena, jordbær og småplanter av tomat, agurk og paprika er det krav om at plantene må sjekkes for utvalgte karanteneskadegjørere ("4B kontroll"). I artikkelen "Regelverk om plantehelse og 4B kulturer i veksthus" er det informasjon om hvilke plantekulturer som skal sjekkes, hvilke karanteneskadegjørere du skal lete etter og hvor ofte kontrollene skal gjøres. Dersom du har mistanke om angrep av en karanteneskadegjører, har du plikt til å melde ifra til Mattilsynet.

En fordel med disse kontrollene er at ved regelmessig sjekk av plantene, vil du også oppdage vanlige skadegjørere som for eksempel trips, bladlus og meldugg mens angrepet er lite og dermed lettere å bekjempe.

Forslag til plantehelserutiner

1. Rutiner for mottak og overvåking av planter

For stiklingsformerte planter kjøper de aller fleste inn småplanter/urota stiklinger og da er det større smittepress av skadegjørere enn ved egen produksjon av frøformerte planter.

• Velg småplanteleverandører som har gode plantehelserutiner og leverer friske småplanter. Ved innkjøp av småplanter er det enklere å oppdage skadedyr og sopp, enn virus og bakterier. Det finnes hurtigtester som kan påvise angrep av virus f.eks. tospovirus (tomatbronsetoppvirus og Impatiens-nekroseflekkvirus). Tospovirus er karanteneskadegjører. Siden disse virusene kan gi ulike symptomer på mange planteslag, kan de være vanskelig å oppdage.
• Sjekk gjerne småplantene mens de står på trallene og før de tas inn i veksthuset.
• Små angrep av f.eks. trips og bladlus kan være vanskelig å oppdage. Dersom du rister noen planter over et hvitt papir (bankeprøve), er det lettere å finne trips og bladlus og før du ser skade på plantene.
• Hvis du opptager store angrep av skadegjører på småplantene ved mottak, bør plantene sendes i retur!
• Hvis praktisk mulig, plasseres småplantene først i en egen avdeling ("karantene-avdeling") der de overvåkes ekstra med limfeller de første ukene. Dette er nok lettere sagt enn gjort og er mest aktuelt hvis det er spesielle typer småplanter som er ekstra utsatt for å ta med uønskede skadegjørere. Hvis du ikke har en karanteneavdeling, så sett planten rett ut i veksthuset der de skal dyrkes slik at de ikke står midlertidig i andre veksthus.
• Etter mottak henges det opp ekstra limfeller til overvåking av skadedyr. Sjekk både limfeller og planter en gang i uken de første ukene.
• Informer de ansatte om hvordan skadegjørerne og skade ser ut slik at de vet hva de skal se etter. Heng opp plakater med bilde av skadegjører og symptom. NLR Viken har laget plakater om karanteneskadegjørere i veksthus. Ta kontakt med liv.knudtzon@nlr.no for bestilling av plakater. Fordel ansvar slik at en eller flere personer har oppgaven med å sjekke limfeller regelmessig, f. eks hver uke eller hver 14. dag.

• Heng også opp limfeller i tomme veksthus for å se om det er smitte av skadedyr allerede fra starten av sesongen.

Returplanter

• Ofte kan dårlig kvalitet på grunn av angrep av skadegjørere være årsak til at plantene kommer i retur. Ved retur av planter fra engrosleddet, bør derfor plantene ikke settes tilbake i produksjonsveksthusene.

2. Rutiner for å hindre smitte via folk

Rene hender og fottøy

• Ved fare for internsmitte via ansatte og besøkende (salgskonsulenter, håndverkere og rådgivere), kan det være aktuelt å ha en dispenser med desinfeksjonsmiddel og matte med desinfeksjonsmiddel mellom veksthusavdelingene, slik at det er lett å desinfisere hender og fottøy.

Rene klær

• Det er også en god regel å bruke engangshansker ved håndtering av planter og skifte hansker regelmessig.
• Fordel ansvar slik at en person har ansvar for at alle dispensere alltid har nok desinfeksjonsmiddel og at det regelmessig fylles desinfeksjonsmiddel på mattene. På varme dager tørker mattene raskere opp og det må etterfylles oftere enn vanlig.

• Smitte av virus, bakterier og skadedyr kan også spres med arbeidsklær. Ha en regel for at alle ansatte starter dagen med rene arbeidsklær.
• Hvis det er bedrifter som produserer både blomster og grønnsaker (f.eks. tomat og agurk), bør du sørge for at de som jobber med blomster ikke jobber i veksthusene med tomat eller agurk. Dersom dette ikke er mulig, bør de ansatte ha to sett med arbeidsklær.

3. Rutiner for å redusere smitte via utstyr og inventar

Organisering av arbeid

• Hold veksthus, arbeidsrom og lager ryddig slik at det er lettere å vaske, spyle og koste vekk planterester fortløpende. Motiver de ansatte slik at ryddingen etter hver arbeids-operasjon går automatisk.
• Tenk igjennom smittepresset i de ulike veksthusavdelingene. Hvis mulig, start arbeidet i avdelingen med lavest smittepress.

Rengjøring av cc-traller

• Sopp, virus, bakterier og skadedyr kan følge med jord og planterester som ligger på trallene med potteplanter. Slike traller kan være en stor smittekilde og det er viktig å ha gode rutiner for rengjøring. Tomme traller som kommer i retur fra engrosleddet kan f. eks. blåses rene med trykkluft og/eller høytrykkspyles med varmt vann før de tas inn i veksthusene.

Rene bord

• Når bordene er tomme for potteplanter, fjernes rester av jord og plantemateriale, f.eks. med kosting og/eller industristøvesuger. Vask bordene grundig. Det finnes spesial-maskiner for vasking av rennebord og mobilbord. Dersom det er smittepress av f.eks. jordboende sopp, kan det være aktuelt å desinfisere bordene før det settes ut nytt hold med planter. Husk å spyl over med rent vann på bordene etterpå slik at det ikke er fare for skade på nye planter.

Rene potter og brett

• Det er viktig å starte med rene potter og brett for å unngå spredning av ulike skadegjørere. Bruk alltid nye potter. Hvis mulig, bruk også nye brett til hvert plantehold. Dersom brett likevel gjenbrukes, bør de rengjøres grundig og helst desinfiseres for eksempel med varmebehandling i Desitank.

Rene redskap

• Hvis mulig, ha ett sett med redskap i hvert veksthus og sørg for at de blir rengjort og desinfisert regelmessig. Redskap kan legges i desinfeksjonsmiddel eller varme-behandles. Kniver og små redskaper kan også vaskes i oppvaskmaskin.
• I artikkelen Rengjøring og desinfisering i veksthus finner du informasjon om hvilke skadegjørere de ulike desinfeksjonsmidlene virker mot, hvor de kan brukes og råd om anbefalt dose og praktisk bruk. Husk at redskap og annet utstyr må rengjøres før det kan desinfiseres.
• Fordel ansvar og avklar hvem gjør jobben, hvordan det gjøres og hvor ofte.

Rent gjødselvann

• Hvis gjødselvannet resirkuleres, bør det renes for å redusere smitte av sopp, virus og bakterier. Aktuelle metoder er varmebehandling, klorid, UV-lys og ozon. Behandling med kobberioner (AquaHort) virker bare mot algesopp (Phytium og Phythopthora). Det kan også tilsettes svak dose med hydrogenperoksyd eller såpe (mot zoosporer av algesopp).

Fjerning av ugras og annet planteavfall

• Ugras er en stor smittekilde for skadedyr. Der er derfor viktig å lage systemer for luking slik at det ikke oppformeres skadedyr på ugraset under bordene.

• Del veksthuset inn i mindre deler og la de ansatte få ansvar for et begrenset området hver som de skal luke regelmessig og helst hver uke. Ved ansvarsfordeling blir det synlig hvem som gjør jobben og hvem som ikke gjør det. Når hver ansatt har et lite område å luke, tar det ikke så lang tid og det blir gjennomførbart i en travel hverdag.
• Hvis det ikke er støpt gulv, er det lurt, hvis praktisk mulig, å dekke gulvet med plast eller duk. Dette bidrar til å redusere spiring av ugras.

4. Rutiner for rengjøring av tomme veksthus

Fjern plantemateriale

• Fjern ALT plantemateriale. Vær spesielt nøye med å fjerne ugras og eventuelt annet plantemateriale som ligger under bordene.

Vasking

• Etter endt sesong vaskes veksthuset grundig. Vask tak, vegger, gulv og bord. Høytrykkspyl med vann og bruk helst varmt vann. Rengjør også dryppslanger, drypppinner, stamløsningskar til gjødselvann, redskap og pakkerom. I artikkelen Rengjøring og desinfisering i veksthus er det beskrevet hvordan dryppslanger og drypp-pinner kan rengjøres og desinfiseres.

Grønnsåpe

• Et gartneri har god erfaring med å legge et skumbelegg med grønnsåpe når veksthuset rengjøres etter endt sesong. Veksthuset høytrykkspyles først med vann og deretter legges et belegg med grønnsåpeskum. Dette bidrar blant annet til mindre grønske, hærmygg og vannfluer i veksthuset. Monter en egen dyse på høytrykkspyleren (se bilde). Hvis grønsken sitter hardt fast, kan det hjelpe å løse opp grønsken med grønnsåpe først og deretter høytrykksvaske.

Desinfisering

• Et viktig tiltak for å redusere smitte av skadegjørere er grundig vask og rengjøring. Dersom det er smittepress av f. eks. virus eller sopp, kan veksthus, dyrkingsrenner, redskap og utstyr desinfiseres etter vasking. I artikkelen Rengjøring og desinfisering i veksthus finner du mer informasjon bruk av desinfeksjonsmidler. Husk å spyle over med rent vann etterpå for å unngå skade på nye planter.

Oppvarming av tomme veksthus

• I sommerhalvåret, kan det være aktuelt å lukke lukene i tomt veksthus og la temperaturen stig opp mot 40^oC for å ta knekken på siste rest av f.eks. trips. Men pass på at temperaturen ikke blir for høy, fordi da kan det gå utover inventaret i veksthuset.

Lykke til med gjennomføring av plantehelserutinene.

Ta gjerne kontakt med din rådgiver i NLR Viken, så kan vi hjelpe deg med å foreslå plantehelserutiner for din bedrift.