I veksthusproduksjon av agurk og tomat, særlig i systemer med nedfiring, blir det beskåret mye plantemateriale av planten. Blader fjernes får å skape lufttilgang omkring rothalsen, for å tynne ut i mye vegetative planter og får å få mer sukker fordelt ut til fruktene. Overflødige skudd og beskadigede plantedeler tas bort for å styre planten og redusere smittepress fra sopp og bakterier i huset.

De fleste fjerne planterestene fra huset, enten med det samme eller etter noen dager når en stor mengde har samlet seg mellom rekkene. Det anbefales å holde veksthuset rent for dødt plantemateriale, for å unngå økt smittepress fra sopp og skadedyr som kan overleve her i. Dette reinhold er arbeidskrevende og det blir derfor en prioritering i forhold til andre viktige oppgaver som må gjøres.

Blader pa bakken Tyskland Neurather Gartneri Foto Astrid S Andersen
Blader på bakken Tyskland Neurather Gartneri. Foto Astrid S. Andersen

I Tyskland og Nederland gjør de noe annet

På fagtur til Tyskland i juni, besøkte veksthusrådgivene i Norsk Landbruksrådgiving Viken blant annet to grønnsaksgartnerier der man har sluttet å fjerne det avskårne plantemateriale. Neurather Gartneri som dyrket 150 mål med tomater og BioVerbeek som har 16 mål med økologisk produksjon av agurk, tomat og paprika.

Neurather Gartneri

Hos Neurather Gartneri dyrkes tomater i hevede sekker, avskåret plantemateriale legges under sekkene sånn det ikke blir rotet opp av maskiner og ansatte. Man begynte med denne metode i 2015, fordi det var problemer med de maskiner som vanligvis fjernet bladmaterialet, de gikk lett i stykker og det kostet mer enn det smakte. I 2015 tok de sjansen og sluttete helt å fjerne det gamle plantemateriale før helt på slutten av kulturen hvor hele huset ble gjort reint. Her ble alt det gamle plantemateriale, sammen med de nylig nedrevne planter, levert til et kompostfirma.

Hos Neurather Gartneri har de ennå ikke opplevet at denne nye måten har gitt økt problemer med hverken sopp eller skadedyr. Ludwig Zeitheim som viste oss rundt mener selv at grunnen er enkel. Når maskinene kjørte og samlet sammen planterester ble støv og soppspore virvlet opp i luften og opp på plantene. Når planterestene fikk ligge uforstyrret på gulvet under sekkene var det kanskje mye sopp der, men soppsporene komme ikke så lett opp til plantene.

Samtidig er det ikke bare skadedyr som kan leve i det gamle plantemateriale men også nyttedyr som Macrolophus og Encarsia.

BioVerbeek

Hos økologiske BioVerbeek i Nederland dyrkes agurk, tomat og paprika i lange jordbed. I alle kulturer lar man avskårne plantedeler ligge på bakken hvor nedbrytingen av plantematerialet er med til å forbedre jordkvaliteten. I motsetning til Neurather Gartneri trenger BioVerbeek ikke rydde det gamle plantemateriale vekk etter endt kultur, da det fort blir brutt ned av mikro- og mikroorganismer i jorden.

Heller ikke hos BioVerbeek opplever man at det at al plantematerialet ligge igjen på bakken gir noen økt utfordring med gråskimmel eller meldugg. Motsatt gir det et let jorddekke som er godt for jorden.

Samme praksis i Norge?

Om det er meningsfylt med samme praksis i Norge er vanskelig å si. Der en har plantesekkene liggende på bakken blir det vanskelig å finne en plass der de gamle blader kan ligge uforstyrret. Det går ikke å la bladene ligge der man går og kjøre med maskiner, de avskårne plantedeler må kunne ligge helt uforstyrret frem til sesongen er avsluttet.

Hos Neurather Gartneri og BioVerbeek mener man at man ikke får økte problemer med sopp eller skadedyr. Det er mulig at det å etterlate gamle plantedeler i veksthuset ikke i seg selv er et problem, men at det at rote opp døde planterester som har ligget lenge på bakken gir økt smittepress.

Dersom man ikke lar plantematerialet ligge uforstyrret frem til sesongens avslutning, må man få det ut så fort som mulig etter det har blitt fjernet fra plantene. Sånn at sopp og skadedyr ikke når å etablere seg i planterestene før man fjerne det.

Tomatproduksjon Tyskland Neurather Gartneri 2 Foto Magne Berland
Tomatproduksjon i Tyskland hos Neurather Gartneri. Foto Magne Berland