Test av dyser, trykk og kjørehastighet på åkersprøyta

16.12.2020 (Oppdatert: 16.12.2020) Torgeir Tajet

Plantevernmidler skal dekke best mulig der de er tiltenkt og ikke havne andre steder. Vi tester ulike dyser, trykk og kjørehastighet på åkersptøyte for å undersøke hvilken praksis som gir ønsket resultat.

Testen er utført ved bruk av fluoriserende væske som lyser opp ved bruk av UV-lampe. Foto: Torgeir Tajet

Best dekning og mest avdrift

Høyt trykk og lav kjørehastighet på tradisjonelle gammeldagse flatdyser har under testing i kålåker gitt beste dekning av både oversiden, undersiden og stengelen til kålbladene. De andre lavdriftsdysene har ikke klart å gi like god dekning.

Er det viktig å treffe insekter eller dekke planten godt med ikke-systemiske soppmidler gir flatdysene et godt resultat. Foreløpig har vi også sett at med vind har Teejet AIXR (ikke av dem som gir mest avdriftsreduskjon) også gitt god dekningsgrad.

Luftassistert sprøyte er av praktiske grunner ikke med i denne testen og heller ikke Danfoilsystemet, som vi vet gir god dekking.

 

 

Ulempen med flatdyser og høyt trykk

Ulempene med flatdyser med høyt trykk at det blir svært små dråper, og de små vanndråpene fraktes lett med vind ut av åkeren og til vassdrag eller nærliggende åkere der de ikke er tiltenkt. Vi har sett flere tilfeller med avdrift av plantevernmidler i 2020. Ugrasmiddelet Centium setter spesielt tydelige spor i form av hvitfargede blader. Selv om det skal mye til før det blir skade på avlinger skal det ikke være slik.

De fleste av dysene som har redusert avdrift har gitt dårligere dekning av bladverket og også gitt helgedager på oversiden av bladene. Ved bruk av systemiske midler har dekningen mindre betydning og en kan få et godt sprøyteresultat med mindre fare for avdrift.

 

Hvordan er testene utført?

Testene utføres ved å sprøyte med fluoriserende væske (Tinopal). Det legges en presenning over for å få det mørkt, og når det lyses med UV-lampe, kommer avsetningen av sprøytevæske fram som lysende blålilla farge på bladene.

NLR Viken og NLR i Agder samarbeider om utprøving av dyser. Det blir prøvd i hodekål på ulikt utviklingsstadium og i gulrot som begynner å få rismengde med god dekning, som tilsier at det er tid for soppsprøyting. Resultatene vil bli publisert i forsøksmeldingen 2020.

 

Flatdysene på første seksjon til venstre gir både best dekking og mest avdrift. Foto: Torgeir Tajet 

 

 

 

Resultat etter bruk av flatdyse: Foto: Torgeir Tajet 

 

Resultat etter bruk av avdriftsreduserende dyse. Foto: Torgeir Tajet



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.