Samvekster kan redusere plantevern i høstraps

11.12.2019 (Oppdatert: 11.12.2019) Silja Valand

De siste årene har vi sett at tilgjengelige plantevernmidler stadig reduseres. Det jobbes med denne utfordringen i kulissene, men kanskje vi også bør forsøke å tenke på andre løsninger? Hvordan kan vi redusere bruken av plantevernmidler uten at det går på bekostning av avling? Kanskje er det planteriket selv som sitter med løsningene?

Bokhveten vokste raskt i forsøket med samvekster i høstraps! (Foto: Silja Valand)

Vil du spare gjødsel, ugrasmidler og insektmidler i rapsdyrkingen? Da kan kanskje samvekster eller såkalte «companion crops» være en mulig løsning. Dyrkingsmetoden er i ferd med å spre seg i Europa. I Norge har vi så vidt begynt å se litt på å dyrke samvekster med høstraps. Tanken er å så en ettårig vekst sammen med rapsen om høsten. Det er tre motiver for å dyrke slike samvekster: nitrogenfiksering, insektskontroll og ugraskontroll. Vi har fokusert på utvintrende arter for å slippe å sprøyte bort veksten om våren. I de innledende forsøkene har vi prøvd ut bokhvete, honningurt, åkerbønne og lupin som samvekst i høstraps.

Gratis nitrogen

En samvekst av en belgvekst vil kunne fiksere nitrogen ved hjelp av symbiose med Rhizobium-bakterier i løpet av høsten. Nitrogenet skal komme rapsen til gode om våren. I England har man sett at en vellykket samvekst av belgvekster kan gi en besparelse på ca. 3 kg N i vårgjødslingen til rapsen. Dette forutsetter riktignok at nitrogenfikseringen kommer skikkelig i gang før vinteren. Da er tidlig såtid avgjørende. Temperaturen om høsten vil også påvirke nitrogenfikseringen kraftig.

Forvirring av insekter

I høstraps har vi flere insekter som potensielt kan angripe om høsten, for eksempel jordloppe og nepebladveps. På grunn av utstrakt bruk av insekticider er resistens hos insekter forholdsvis vanlig, og et voksende problem i rapsdyrkingen. I Frankrike og England eksperimenterer man derfor med dyrking av samvekster for å redusere behovet for insekticider. Det er hovedsakelig gul sennep, hvit sennep og bokhvete som er brukt. Samveksten blir sådd noen dager før rapsen for at insektene skal bli forvirret og ikke oppdage rapsen når den dukker opp. Metoden er under utprøving, men lovende.

Bedre ugresskontroll

Anbefalt planteantall av høstraps er ca. 50-60 planter pr m2. Det gir ofte ganske god plass til ugras mellom plantene. Også her kan samvekstene ha en positiv effekt. Forsøk i Frankrike viser at man kunne redusere dosene av ugrasmidler med 50 prosent etter bruk av samvekster, siden det er færre og mindre ugrasplanter.

Ulemper?

Det er sjelden bare fordeler ved en dyrkingsmetode, ulemper finnes også. Ved å dyrke samvekster økes konkurransen for ugras, men også for høstrapsen. Samveksten konkurrer både om lys, plass og næringsstoffer. Det kan føre til at rapsen begynner å strekke seg mot lyset. Det kan igjen ha negativ effekt på overvintringen. Jo mer vekstpunktet til rapsen strekker seg over jordoverflata, jo mer er den utsatt for utvintring. I tillegg er det tekniske utfordringer i forbindelse med såing, og selvsagt en frøkostnad som også skal dekkes.

Alt i alt er bruk av samvekster foreløpig helt på utprøvingsstadiet, men kanskje er det noe vi kan bruke for å redusere bruken av plantevernmidler i fremtida?

 

Artikkelen er originalt publisert i vårt medlemsblad "Grønt i fokus" nr. 4-2019. 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.