Faste kjørespor i grasproduksjon krever god planlegging

Faste kjørespor er foreløpig lite utbredt i Norge, men noen norske bønder er alt i gang med gode erfaringer. Flere og flere investerer i autostyring og posisjonssystemer, det kan være første steg på veien mot faste kjørespor. For å løfte kunnskapen om temaet inviterte Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Tim Chamen som foredragsholder på et webinar om faste kjørespor i grovfordyrkinga. Også omtalt som Controlled Traffic Farming (CTF) internasjonalt. Chamen er leder av CTF Europe og har gjennom en årrekke vært involvert i forskning og praktisk utprøving innen faste kjørespor. Han bekreftet mye av det vi allerede har erfart i Norge, og mener det er mye å hente på å endre tankesett rundt kjøremønster og starte planleggingen tidlig. I grasproduksjon med mange overkjøringer i løpet av sesongen har dette et stort potensial.

I samme spor

Faste kjørespor vil si at alle operasjoner på jordet foregår med faste arbeidsbredder, i samme kjørespor. For at dette skal være mulig må maskiner og hjulavstand være tilpasset hverandre og sporbredden. I tillegg er det avgjørende å vite hvor sporene er fra år til år. Til det trengs posisjonssystemer med RTK nøyaktighet. Aktuelle arbeidsbredder i grasproduksjon i Norge er 6, 8 eller 9 meter. Så da kan man spørre seg - hvorfor er faste kjørespor høyaktuelt? – Jo, det kjøres stadig med tyngre og større landbruksmaskiner på jorda vår, som følge av krav til økt effektivitet. I Danmark har eksempelvis traktorvekten økt fra 2,6 tonn i 1970 til 6,6 tonn i 2000. Det poengterte også Chamen i en tidslinje fra 1930-tallet frem til dagens dato, illustrert i figur 1. Endret kjøremønster kan derfor være nødvendig for å opprettholde tilstrekkelig god jordstruktur.

Klimatilpasning

Fra 1985 og frem til i dag har det vært varmere enn normalt og oppvarmingen fortsetter. Samme utviklingen gjelder for nedbør, det har blitt våtere, spesielt de 20 siste årene. Norsk klimaservicesenter spår mer kraftig, kortvarig nedbør og en økning i årsnedbøren i Norge hvis det fortsatt økende klimagassutslippet fortsetter. Landbruket er nødt til å tilpasse produksjonen til et klima i endring, men det må også gjøres tiltak for å bremse utslippene av skadelige klimagasser. Presisjonslandbruk, og herunder faste kjørespor, er en av måtene vi kan tilpasse oss på.

Fordeler og ulemper

Fordelene med faste kjørespor er mange, men det finnes også noen ulemper. I tabellen nedenfor er fordeler og ulemper oppsummert. Mye av dette er internasjonale erfaringer og forsøks- og forskningsresultater. Det er usikkert om vi kan trekke paralleller til Norge for alle punkt. En ting er imidlertid sikkert, jordpakking er skadelig for landbruksjorda vår! Pakking fra maskiner reduserer plantevekst, og en klar fordel ved faste kjørespor er at andelen jord som blir kjørt på og pakket reduseres betraktelig. Dette er veldig gunstig for jordkvaliteten. Et system med arbeidsbredde fra seks til ni meter fører til at om lag 25 til 30 prosent av jorda blir kjørt på. Med et 12-meters system kan trafikkert areal reduseres til ca. 17 prosent.

Den første overkjøringen gir størst skade på porevolum og infiltrasjon, noe som er illustrert i figur 2. Resultatene i figuren presenterer tester fra et britisk universitet. Kjører du flere ganger i samme spor, pakkes jorda i sporet ytterligere, men skaden blir ikke så stor som om du hadde kjørt på en ny plass på jordet. Det er særlig de store porene som har stor betydning for plantevekst, biologisk aktivitet i jorda, dreneringsevne, luft -og gassutveksling, rotutvikling og næringstransport. Ved jordpakking er det de største porene som tettes først.

Faste kjørespor egner seg mange steder, og det er ikke bare de store firkanta skiftene som er egna. Myrjord og bæresvak jord er nok imidlertid ikke egnet for et slik system.

Faste kjørespor har spesielt god effekt når det er vått, men kan være like gunstig ved tørre forhold. Jord som ikke er pakket gir røttene mulighet til å utforske mer av jordprofilen og kan hente vann lenger ned i bakken.

Planlegge overgangen til faste kjørespor

Overgang til faste kjørespor krever en del tankearbeid, planlegging og kunnskap, og alt blir nok ikke perfekt det første året. Det er derfor lurt å starte planlegginga i god tid, og samle godt med kunnskap. Hvor dyr overgangen til faste kjørespor blir avhenger av tidsaspektet for omlegging. En rask omlegging kan kreve flere større investeringer og kan fort bli kostbart, men du vil raskere bli belønnet med fordelene. Bruker man lengre tid vil kostnadene til omlegging bli lavere, og overgangen blir til etter hvert som maskiner må byttes ut. Bestem deg for hvilken bredde som skal være basen i ditt system ut fra maskinparken du har i dag. Mange er allerede langt på vei uten at man nødvendigvis ser det selv. Involver flest mulig i prosessen- ansatte, kårfolk, rådgivere og familie. Bruk tid til planlegging av både maskinpark og kjøremønster. Aksepter at du ikke vil se alle fordelene umiddelbart, og det er mye som ikke er målbart. Før du starter en eventuell omlegging, dokumenter jordforholdene hos deg. Grav og ta bilder, invitert gjerne med deg rådgiver eller en bondevenn.

Bra for klima

Under moderate nedbørsforhold vil lysgassutslippene være størst i jord som er sterkt pakket, har dårlig struktur eller er dårlig drenert. Selv om det ikke finnes mange studier på faste kjørespor og direkte utslipp av klimagasser har vi flere studier som rapporterer om økt lystgassutslipp i jord som er pakket. I Australia har forskere målt utslipp av lystgass og metan fra jord med korn over tre år fra arealer med tilfeldig kjøring og faste kjørespor. Utslippene fra arealer med tilfeldig kjøring var mer enn dobbelt så store som fra arealer med faste kjørespor. Det var mindre utslipp av lystgass og høyere opptak av metan der det var kjørt med faste kjørespor. Faste kjørespor kan altså redusere klimagassutslipp samtidig som det bringer med seg andre agronomiske og miljømessige fordeler. I grasproduksjon er det flere overkjøringer enn i kornproduksjon, dette øker også mulighetene for å hente ut større fordeler i gras sammenlignet med korn. I Norge er det kaldere og fuktigere, så resultatene er ikke direkte overførbare. Imidlertid har vi norske studier som viser at jordpakking kan øke utslippet av lystgass.

De viktigste kildene til CO₂ utslipp i jordbruket er forbrenning av fossile energikilder og nedbryting av organisk materiale i jord. CO₂ slippes derfor ut ved traktorkjøring på fossilt drivstoff. I en annen rapport fra Australia estimeres det med at faste kjørespor kan redusere drivstofforbruk med 25 prosent, blant annet på grunn av mindre motstand når man kjører i kompakte kjørespor.

Økologisk Landsforening i Danmark anslår at klimabelastningen kan reduseres med ca. 25 % for gjennomsnittlig dansk landbruksjord ved etablering av faste kjørespor.

Artikkelen ble første gang publisert i medlemsbladet Grønt i fokus, nr. 4 2020.

Artikkelen er skrevet i prosjektet "Faste kjørespor i eng" som er finansiert av «Forskningsmidler over jordbruksavtalen»