Noen av sortene er omtalt under Verdiprøving av halvseine potetsorter foran.

Chipssorter Tabell 1

Feltet hos Bjørn Elvestad var på siltig lettleire i år og sto fint gjennom sesongen. De nye nummersortene som er med for første gang i år, hadde fra 12-45 % høyere total avling enn Lady Claire og de fleste med relativt god sortering. I tillegg hadde G08-2505 29 % høyere total avling og god sortering. Lavest avling hadde G11-1301 med 20 % lavere total avling enn Lady Claire.

Chipssorter Tabell 2

Det ble høstet svært gode avlinger i chips-feltet hos Per Ivar Berg. Feltet spirte relativt raskt, og sto fint gjennom sesongen. Det ble registrert lite sykdom, med unntak av noe tørrflekksyke i Kiebitz og enkeltplanter med stengelråte og svartskurv i ulike sorter. Avllingsvinneren i dette feltet var definitivt GA14.15.121.002 med over 7 tonn pr daa, men mange av nummersortene ga høye avlinger. G11-1301 kom derimot dårlig ut avlingsmessig. Kiebitz viste noe høyere avling og tørrstoff enn Lady Claire.

Kommentar ved Per Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll

Siden 2006 har 13 utenlandske og 37 norske sorter blitt testet spesielt for chipsproduksjon. Forsøkene har gått i regi av chipssortsgruppa, som består av Maarud, Orkla (KiMs), HOFF, NIBIO Apelsvoll, Norsk Landbruksrådgiving, Overhalla klonavlssenter og Graminor. Fire norske sorter er blitt godkjent (Aslak, Berle, Bruse og Gullflaks/P02-18-66), mens fem av de utenlandske sortene som ble testet i perioden står eller har stått på sortslista (Lady Claire, Lady Jo, Lady Rosetta og Tivoli). Taurus, Kiebitz og Lady Britta er nye utenlandske sorter som ble tatt inn i forsøka i 2017-18.

Pirol ble tatt inn som ny i 2019. I 2021 ble 5 nye norske sorter tatt inn i forsøka, mens Pirol,Taurus, G08-2438, G08-3167/Knallfiffi og Gullflaks ble tatt ut fra feltene. Totalt testes nå 11 nyere chipssorter mot målestokksortene Lady Claire, Bruse og Saturna. Av disse 11 er det 10 norske krysninger og en utenlandsk sort. Taurus og Gullflaks er ikke aktuell til chips, men er tenkt til andre friterte produkter (HOFF). Knallfiffi ble godkjent våren 2021 som en konsumsort. Sortsfeltene plasseres hvert år i Solør, Rygge/Råde og på NIBIO Apelsvoll. Det er regnet utjevnet estimering for de åra som de nye sortene ikke var med. Flere år bak resultatene gir sikrest resultater.

Feltene er fulgt opp og gjødslet i henhold til god dyrkingspraksis for chipspotet-produksjon. Sortene er satt med 25 eller 30 cm setteavstand. Sortene som ansetter få knoller pr. plante settes på 25 cm mens de øvrige settes på 30 cm. Nye sorter settes på 30 cm første året de er med i forsøka. Tilpasset setteavstand i forsøka vil vise et riktigere styrkeforhold mellom sortene og samsvare mer med det som vil bli dyrkings-anbefalingen for slike sorter. Sortene som ansetter få knoller får bedre vist sitt salgbare avlingspotensialet i sammenligning med de som ansetter flere knoller. For sorter som er relativt tidlige, kan det forsvares å sette på 25 cm selv om ansettet er høyt. Forutsetningen er at veksttida er lang nok slik at det ikke blir for stor andel småpotet.

Avlinger og sorteringsutbytte

Alle de nyeste klonene fra Graminor (som kun har vært med ett år) og G08-2505 hadde høyest avlingsutbytte, mens G11-1301, P03-19-21 og G08-2438 hadde lavest avling. Lady Claire, G11-1241 og G08-2438 skilte ut med høyest andel småpotet (<40 mm). Lavest midlere knollvekt fant vi hos GN07.007.003 og G11-1241. Det var minst småpotet i Kiebitz, G11-1301 og GA14.121.002. Mest småpotet var det i Lady Claire, G11-1241,G08-2438 og GN07.007.003. G11-1301 og Kiebitz hadde lavest ansett, mens alle de nye Graminorkryssningene bortsett fra G14.121.002 ansatte mange knoller pr plante.

Tørrstoffinnhold, rust/nekroser, chipsfarge og akrylamid

Kiebitz, GN07.007.009, G08-2505 lå høyest i tørrstoffinnhold av de nyeste sortene og hadde omtrent like høyt tørrstoffinnhold som Bruse. GN07.007.034, G08-3255, G11-1301 og P03-19-21 lå lavest med 22,3 til 24,6 %.

GN07.007.009, GN07.007.034 og G11-1241 hadde sammen med Saturna mest rust i knollene, mens GA14.15.121.002, G08-2505, G08-3255 og G08-2438 alle var fri for rust. P03-19-21 og GN07.007.003 hadde mest kolv. P03-19-21 er i tillegg utsatt for sentralnekrose.

For en ny chipssort er det et absolutt krav at chipsfargen er lys nok og at akrylamidinnholdet (AcA) i ferdigvaren ikke er for høyt. Fra og med 2015 startet målinger av AcA-innhold i chipssortsprøvinga. Maarud A/S har utført de kjemiske analysene og beregnet predikert akrylamidinnhold. Innhold av asparaginsyre, sukrose, glukose og fruktose blir målt. Ut fra disse parameterne kan en predikere (forutsi) innholdet av AcA i ferdigvaren. Chipsfargen blir negativt påvirket av høyt innhold av reduserende sukkerarter (fruktose og glukose). AcA-innholdet blir også høyere ved høye verdier av reduserende sukkerarter. Sukroseinnholdet ved høstetidspunktet og innholdet av asparaginsyre (i tillegg til noen andre aminosyrer) spiller en viktig rolle, da sukrose under lagring omdannes til de reduserende sukkerartene glukose og fruktose. Et høyt sukroseinnhold bidrar altså til et stort potensiale for økt mengde reduserende sukkerarter, som igjen gir høyt AcA-innhold og mørkfarging ved fritering etter lagring.

For chipssorter som skal langtidslagres er det en fordel at de kan lagres ved lavere temperatur enn 8°C og likevel beholder lys chipsfarge og lavt AcA-innhold. Chipsfargen for testing i desember (8°C) er vist i middel for alle 12 felt i perioden 2018-21. Chipsfargen for de lagrede prøvene (6°og 8°C mars) er presentert for 9 felt 2018-20. De fleste sortene, bortsett fra den helt nye GA14.121.002, hadde meget bra chipsfarge i desember ved 8°C. Ingen av sortene hadde dårlig chipsfarge etter 6°C og 8°C lagring. Kiebitz, P03-19-231 og faktisk Saturna hadde lysest fagre etter lagring til mars ved 6°C.

For friterte potetprodukter er det satt anbefalte maksimale grenser for innhold av AcA-innhold i ferdigproduktene. For potetchips er grensa i Norge satt til 750 mikrogram/kg ferdigvare. I forsøkene her ble det analysert for predikert AcA i perioden 2018-20 for totalt 9 felt (2021-materialet er ikke analysert ennå). Erfaringer så langt har vist at partier som viste høye AcA-verdier ved årsskiftet, oftest har lavere verdi rett etter høsting («ferskvare»). Det er viktig å være klar over at uttakstidspunkt og oppbevaring av prøvene har variert noe mellom de ulike åra.

G08-3255 (gir blåmarmorert chips 1) viste høye AcA-verdier, mens Lady Claire, Kiebitz og P03-19-21 lå lavest av de prøvde sortene. G08-3255 har Graminor endret segment

fra chipssort til fargerik konsumsort.

Chipssorter Tabell 3
Chipssorter Tabell 4

Omtale fra tidligere år (2016):

Bruse (N, 2001)

I middel for tre regioner lå avlinga 21 % over Lady Claire. Tørrstoffinnholdet var meget høyt, det var liten andel knoller over 60 mm og knollansettet var høyt. Oppspiringa var meget rask og sorten modnet like tidlig som Lady Claire. Groinga på lageret var middels sterk. Bruse hadde ikke rust i knollene, og chipsfargen var litt lysere enn for Saturna.

P03-19-21 (N)

Krysningen hadde i middel for tre regioner 10 % høyere avling enn Lady Claire. Tørrstoffinnholdet var lavt, og andelen over 60 mm og knollansettet middels. Oppspiringa var relativt rask og sorten modnet tidlig i Rygge og på Apelsvoll. Sorten grodde relativt mye på lager. P03-19-21 fikk veldig lite rust i knollene, og chipsfargen var meget bra.

Chipssorter Tabell 5

Konklusjoner

De fleste sortene ga høyere avling enn målestokksorten Lady Claire. G11-1301, P03-19-21 og G08-2438 hadde de lavest avling, mens Lady Claire og G11-1241 ga mest småpotet <40mm. Kiebitz ansetter omtrent litt færre knoller pr. plante enn Lady Claire, og bør settes på 25 cm for å få utnyttet sitt potensiale. For storfallen avling er en ulempe fordi chipsflakene blir store, og det blir problemer med å få nok gram ferdigvare i posene. Dette kan motvirkes ved å sette tettere (22-25 cm), slik at andelen i verdifraksjonen 40-60 mm øker. I sorter som er relativt tidlige er det oftest liten fare for at det skal bli for mye småpotet, selv om setteavstanden reduseres til 22-25 cm.

Generelt er tørrstoffinnholdet i chipssorter høyt (>23 %), og ofte høyere i forsøksfeltene enn det som er vanlig i praksis. For høyt tørrstoffinnhold kan gi for tørr og hard chips. Ifølge chipsfabrikkene går det ei smertegrense ved 26-27 % tørrstoffinnhold. Sorter som blir relativt tidlig modne og har et høyt tørrstoffinnhold er en stor fordel for fabrikkene for å sikre chipskvaliteten og et stort utbytte av råvaren. Kiebitz, G08-2438 og G08-2505 er gode eksempler på slike sorter.

G07.007.034 og Lady Claire hadde størst avlingsrespons for tilleggsgjødsling med 4 kg nitrogen/daa. Lady Claire, G08-2438 og Pirol responderte også meget godt på tilleggsgjødslinga.

Saturna, P03-19-21 og flere av de nyeste krysningene hadde mest rust, nekroser og kolv i forsøkene. Sterkest av markedssortene var Lady Claire og Kiebitz. Rustresistens er meget viktig for nye sorter, da vi har få gode mottiltak å sette inn i svake sorter. Så langt ser det ut som at alle de helt nyeste krysningene bortsett fra GA14.15.121.002 alle var svake mot rust. Den har derimot for svak chipsfarge på alle tre lokaliteter i 2021.

Ut fra en totalvurdering av chipskvalitet (stekefarge, predikert akrylamidinnhold og groing på lager) er Lady Claire og P03-19-21 de beste og mest stabile chipssortene over år. De er også tidligere modne enn de fleste andre sortene. Resultatene viser derimot at disse sortene ikke har de beste agronomiske egenskapene (avling, tørrstoff, oppspiring og indre defekter). Her kommer GN07.007.003 og G08-2505 bedre ut. Kiebitz lå på linje med Lady Claire i avling og hadde like bra chipskvalitet og lite groing på lager. Kiebitz har høyere tørrstoffinnhold, og spirer raskere enn Lady Claire. Avlingsresponsen på tilleggsgjødsling var bra og chipsfargen ble heller ikke svekket. Andelen friskt ris ved høsting økte, og faren for dårlig avmodning øker der vekstsesongen er kortere.

En viktig parameter framover vil være mengde akrylamidinnhold (AcA). Det er satt et absolutt krav til maksimal mengde i ferdigvaren (750 mikrogram pr kg ferdigvare), men bedriftene har oftere satt et strengere krav internt i egen produksjon.

Utfordringen er å velge de beste eller nest beste sortene med hensyn på chipskvalitet (farge og akrylamidinnhold), og å utarbeide dyrkingsveiledninger slik at de avling og kvalitet optimaliseres. De viktigste momentene her er gjødsling, setteavstander, forbehandling av settepoteter og valg av jordtyper/dyrkingsområder i forhold til sort/tidlighet og svakhet for indre defekter. I chipssortsgruppa er det utarbeidet dyrkingsveiledninger for flere av chipssortene på bakgrunn av sortsforsøka og tilbakemeldinger fra dyrkere som har testet de nye sortene i storskalautprøving.

20210913 090304
Høsting av chipsfelt hos Bjørn Elvestad, Råde