Pelletert storfegjødsel til fôrmais

30.04.2020 (Oppdatert: 30.04.2020) Julie Wiik

I Skien driver Knut Vasdal økologisk melkeproduksjon, han har utviklet et pilotanlegg som foredler storfegjødsla til fire ulike produkter; biogass, en fiberrik del egnet for kompostering, en fosforrik pellets og et flytende konsentrat som inneholder nitrogen og kalium. Dette utvider anvendelsesområdet for husdyrgjødsla og gjør presisjonsgjødsling mulig. Den pelleterte storfegjødsla ble testet i et forsøk med fôrmais, som ofte har behov for fosforrik startgjødsel i tillegg til grunngjødsling.

Fra forsøksfeltet 8/6-19. Foto Julie Wiik

Mais har ofte behov for startgjødsling med fosfor (P) i tillegg til eventuell husdyrgjødsel for å få en god etablering. I tillegg til pelletsfraksjonen fra pilotanlegget hos Knut Vassdal (KV) var det med tre andre gjødseltyper. Gjødselslagene ble balansert i forhold til fosforinnholdet slik at det ble tildelt like mye P fra hvert gjødselslag, bortsett fra at det ble tildelt to ulike mengder av den pelleterte KV-gjødsla. hele arealet var grunngjødslet med 4 tonn biogjødsel. Jordarten var siltig mellomsand, og forsøksfeltet lå i et svakt hellende terreng. Vi sådde 30/4-19 og høstet 7/10-19. 

Gjennomføring

Jordanalyser som var grunnlag for gjødslingsplanen til gårdbrukeren viste P-AL på 10 og pH på 5,8. Det ble blindharvet en gang før såing og radrenset for hånd to ganger i løpet av vekstperioden. På grunn av en veldig krevende sesong for radrensing ble feltet også ugrassprøytet en gang samtidig med resten av jordet. 

Maisorten «Reason» fra Limagrain ble sådd med en radavstand på 75 cm og planteavstand 17 cm. Hver rute inneholdt to rader og var 2 m bred og 4 m lang. Forsøksfeltet besto av tre gjentak med 6 ruter i hvert gjentak (blokk). I tillegg til de fire gjødseltypene, var det også èn rute uten startgjødsling i hvert gjentak. Rutene ble tilfeldig fordelt i gjentak 2 og 3.

Maisen ble sådd 30.april. Etter såing ble det kaldt og mye regn. Maisen spirte etter 10-14 dager, og ble høstet 7.oktober. Maisen bør ikke sås før jordtemperaturen har passert 8 grader, og helst skal det være opp mot 10 grader, med gode værutsikter. Dette for å få rask spiring og god etablering. Høye temperaturer i april førte til at jordtemperaturen passerte 8 grader ved landbruksmeteorologiske værstasjon i Tjølling så tidlig som 24/4. Den 28/4 passerte jordtemperaturen 10 grader. Deretter fulgte en kald periode med mye nedbør som førte til at jordtemperaturen var nede i 6,4 grader 8.mai. Jordtemperaturen passerte 10 grader igjen 16/5.

Temperaturdata for å regne ut maisvarmeenheter er hentet fra Melsom målestasjon. Mai ble en kald måned sammenlignet med foregående år. For tilstrekkelig modning av tidligere maisorter ønskes MVE over 2400 (Anbefaling fra Danmark).

Tabell: Maisvarmeenheter regnet ut fra temperaturdata fra Melsom målestasjon. MVE beregnes etter formelen for Ontario Heat Units.

Maisvarmeenheter (MVE)

Vestfold, Melsom

 

2017

2018

 2019

Mai (fra sådato)

314

468

270

Juni

526

625

530

Juli

631

792

659

August

564

612

637

September

384

92 (til høstedato)

351

Oktober

66,5 (til høstedato)

 

5 (til høstedato)

Sum MVE

2488

2588

2452

 

Rett etter spiring var det små forskjeller mellom plantene. På grunn av det kalde været tok det opp mot 14 dager før plantene begynte å stikke opp av jorda, og alle plantene sleit generelt i den kalde, våte jorda. I løpet av juni og begynnelsen av juli ble det observert fôrmaisplanter som viste tegn til P-mangel og hadde redusert vekst sammenlignet med plantene som hadde fått mineralgjødsel. Det ble også observert noe variasjon innad i flere ruter, også der det var tilført NP-gjødsel. Når maisen får for lite P, reduseres veksten og bladkantene blir lilla på farge. Flest planter hadde lilla farge der det var gjødslet med Grønn 8K og pelletert gjødsel fra Knut Vassdal. Det ble også observert svekka planter med tegn til P-mangel på maisen som ble dyrket på området utenfor forsøksfeltet og på andre arealer. Utover i vekstsesongen jevnet dette seg ut.  

 

            


Bilder 1, 2 og 3: Plassering av gjødsla før såing, maisplanter fra feltet 25/5 og 8/6. Det skjedde mye med plantene på kort tid når varmen først kom.

 

Resultater og diskusjon

Tilførsel av Yara Mila mais og NP 12-23 hadde begge sikker positiv innvirkning på avlingsnivået med Fisher LSD metode med 95%.De andre gjødselslagene viste ikke signifikant påvirkning på avlingsnivå. Ved bruk av Tukey statistiske metode fant vi ingen forskjeller mellom gjødseltypene med hensyn på gjennomsnittlig avlingsnivå. Tukey-metoden er litt strengere enn Fisher-metoden. Rutene som har blitt gjødslet med Yara Mila mais og NP 12-23 har fått høyere nitrogentilførsel enn de andre rutene, så dette kan være medvirkende til at det ble oppnådd høyeste avling der. Rutene som ble gjødslet med pelletert storfegjødsel (KV) fikk lavest tilførsel av nitrogen.

Tabell 1. Forskjeller i gjennomsnittlig fôrmaisavling mellom ulike fosforgjødseltyper. Gruppering ved hjelp av Fisher statistiske metode. Resultater fra tre gjentak (N).

      

Behandling

Snittavling

kg TS/daa

Gruppering*

Yara Mila Mais

1152,5

A

 

NP 12-23

1142,1

A

 

KV 1,3 kg P

1038,6

A

B

KV 2 kg P

937,1

 

B

Grønn 8 K

936,1

 

B

Kun grunngjødsling

894,4

 

B

*Gjennomsnitt som ikke har felles bokstav er signifikant forskjellig.

Vi kan ikke trekke bombastiske konklusjoner og hevde helt sikkert at gjødseltypene Yara Mila mais og NP 12-23 skiller seg fra de andre gjødseltypene eller der den kun er brukt biogjødsel, men en svak tendens er det. Siden det var mistanke om at gjentak 1 kunne ha blitt påvirket av kjøring i kanten av feltet, ble de statistiske analysene også gjennomført uten dette gjentaket. Gjennomsnittsavlingene var litt høyere når gjentak 1 ikke var med, ellers ble det ingen endring i resultatene. Forsøket vil bli gjentatt i 2020 med justeringer i forsøksplanen.

 Prosjektet er finansiert av midler fra Landbruksdirektoratet gjennom prosjektet «Opptrapping av arbeid innen økologisk landbruk» der NLR og NORSØK samarbeider i nye prosjekter i etterkant av satsinga «Økologisk Foregangsfylke».



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.