Etablering av høstraps

Etter noen år med egne forsøk har vi nå begynt å få egne erfaringer med sortene. I gjennomsnitt for to sesonger med sorter og gjødseltyper har både Mercedes og Florian pekt seg ut som sorter med god overvintring, med om lag 90 %. Explicit har også overvintra bra, men har ikke gjort det like godt som de to førstnevnte med 80 %. Avlingsnivået for sortene har variert noe mellom år, men Florian og Mercedes vurderes å ha noe høyere avlingspotensiale enn Explicit, til tross for at den i 2020 lå over. Exited skal være mye lik Explicit, men noe dårligere overvintringsevne. Expat skal også være mye lik Explicit med god vinterherdighet og avling.. Dette skal være en noe saktevoksende sort, med lavt vekstpunkt om høsten. Både denne og sorten PR44D06 er sorter som nødvendigvis ikke bør såes hvis det blir sein såtid.

Høstrybs har vi ingen erfaring med. Sorten Arrivee tilbys. Høstrybs skal kunne sås seinere enn høstraps. Avlingspotensialet er lavere enn for høstraps, men høyere enn for våroljevekster.

I 2022 tilbys følgende sorter av høstraps:

Interessert i forsøksresultater? Les mer om sorter og høstgjødsling av høstraps hos fagforum korn.

Gjødsling

I sortsforsøka våre har vi i tillegg til ulike sorter prøvd ut to forskjellige gjødseltyper - Yara Mila Raps og 18-3-15. Forsøka har ikke vist at det er noen forskjell i planteutvikling og overvintring for disse to. I tillegg til N-P-K er det viktig for overvintringa at det tilføres nok svovel og bor. Det vil si at når det gjødsles med husdyrgjødsel eller biogjødsel kan tilgangen på svovel bli i minste laget. Svovel kan tilføres med andre kilder, f.eks kaliumsulfat, patentkali, kieseritt, eller polysulphat. Behovet kan dekkes ved å tilføre f.eks 7 kg Kieseritt eller Polysulphat/daa, som er de rimeligste alternativene.

Anbefalt N-gjødsling om høsten er 6 kg N/daa. Det er likevell erfart at høyere mengde nitrogen kan være positivt for plantestørrelsen om høsten og overvintringsevnen, men det øker samtidig den økonomiske risikoen dersom plantene ikke overvintrer. I en forsøksserie i Sverige var optimal høstgjødsling 7,1 kg N/daa med en N-P-K-gjødsel ved såing.

Ved direktesåing i eng vil det være fornuftig å legge seg 1-2 kg over anbefalt mengde, da enga vil binde til seg næring i starten.

I tabellen nedenfor har vi lagt inn hva YaraMila Raps inneholder når det gis 6 kg N/daa. Yara Mila Raps er kun tilgjengelig gjennom Strand/Norgesfôr. Aktuelle alternativer er 18-3-15 og 17-5-13. Disse inneholder noe mindre bor enn Yara Mila Raps. For å få tilsvarende mengde bor ved bruk av 18-3-15 må det evt. tilføres noe mere bor med f.eks Solubor eller Fertibor. 0,3 kg Solubor/daa løst opp i 30-40 l vann kan sprøytes ut, gjerne etter såing før oppspiring. Fertibor (Borax) er et annet alternativ som kan spres ut som granulat eller løses i vann og sprøytes ut, bruk 0,4 kg/daa. Vi har dog ingen forsøk som tilsier at det er avgjørende.

Gjøsling til våren bestemmes allerede i høst

Hvor mye nitrogen plantene tar opp i høst og hvor godt plantene har utvikla seg bestemmer N-gjødslinga til våren. Derfor må vårens gjødselbehov vurderes allerede om høsten ved innvintring. Til våren når bladene er borte er det for seint. Vurderinga gjøres ved å klippe og veie planter på en kvadratmeter. Her kan du lese hvordan du enkelt tar ut en "klippeprøve".

Såing

Vi ønsker at rapsen skal ha ca 450-500 døgngrader før vinteren. Vekstdøgna i august er derfor dyrebare for utviklinga av høstrapsplantene. Likevel har vi de siste årene oppnådd tilstrekkelig antall døgngrader med god margin på høsten, sjøl om høstrapsen er sådd midt i august. Det ser med andre ord ut som vi ikke har det like travelt med å få sådd i starten av august som vi har trodd. Dette er ikke utprøvd i forsøk, og vi vil anbefale å så høstrapsen når arealet er klart.

Ved tidlig såing bør såmengden ned, i tillegg til at mengden sees i fht det partiet med såvare man får. Plantene vil kunne bli veldig kraftige ved tidlig såing, og det er derfor viktig at de ikke blir stående for tett. Konkurranse om plassen fører til at rapsen lettere strekker på vekstpunktet om høsten, noe som gjør plantene mer utsatt for å utvintre. Aktuell såmengde ved 12,5 cm radavstand er om lag 250 g/daa (50-60 planter/kvm). Ved såing med 50 cm radavstand bør såmengden være noe lavere for at plantene ikke skal stå for tett i såraden – ca 200 g/daa (35-40 planter/kvm). Helt i starten av august bør laveste planteantall benyttes.

Fra tidligere sesonger har vi ulike erfaringer med forskjellige etableringsmetoder. Konvensjonell jordarbeiding med pløying + harving/slodding er nok det sikreste, men vil fort koste deg mange døgngrader og økt dieselforbruk som man i motsatt fall vinner med direktesåing eller redusert jordarbeiding. Fra forsøk med ulike etableringsmetoder, etablert i 2021, ser vi at man kan lykkes like godt med etablering av rapsen ved kun harving som pløying+harving. Etablering med direktesåing ser vi også kan lykkes, men er nok noe mere usikkert. Særlig der det er tørt og hardt.

Ved etablering av høstoljevekster direkte i eng er det viktig å sprøyte ned enga før såing. Deretter er det viktig at frøet får jordkontakt. Dersom arealet er veldig tilkjørt vil nok det sikreste være å pløye, for å få bedre rotutvikling. Vi har sett flere tilfeller av at rota bøyes og vokser horisontalt når den møter et hardt sjikt. Husk å gjødsle litt ekstra ved såing av høstraps etter eng.

Skadedyr

Snegler og jordloppe kan tidlig gjøre skade i oljevekstene. Jordloppene kan faktisk gjøre skade før plantene kommer til syne, ved at de gnager av plantene på vei opp. Jordloppene er særlig aktive i tørt og varmt vær. Det kan være aktuelt å sprøyte mot jordloppene dersom man observerer mye aktivitet.

Snegler kan gjøre stor skade i høstoljevekster, særlig der det er direktesådd, og langs kant der det er gras eller fuktige forhold. Også i sommersådde fangvekster kan sneglene være plagsomme. Både åkersnegle og brunsnegle kan være et problem. Sluxx kan brukes mot snegler og er svært effektiv. Den må brukes tidlig da sneglene gjør stor skade på små nyspirte planter. For å sjekke om det er snegler på arealet kan man legge ut et antall Sluxx-pellets under en planke eller liknende med noe klaring fra bakken. Forsvinner pelletsen er det snegler til stede. Dette må gjøres før såing eller ved såing. Hvor stor mengde Sluxx som brukes kan variere litt etter hvor mye snegler man har. Siden Sluxx er forholdsvis kostbart er det smart å spre riktig mengde. Det er etter hvert erfaring med å spre en mindre mengde ved såing, og heller toppe opp med en ny runde dersom pelletsen forsvinner raskt. Det kan være da riktig å starte med 2-300 gram, men følg nøye med på hvor mye som er igjen! Enkelte ganger kan det bli nødvendig å spre opp mot 1 kg pr sesong, men det er forholdsvis sjelden. Etiketten sier at man kan spre 700 gram pr gang x 4. Sluxx bør ligge i overflata på jorda.

Ugras

Dersom det er behov for å bekjempe frøugras i høstrapsen som då, gjetertaske, vassarve, hønsegras, tungras, meldestokk, åkerminneblom med flere bør det vurderes å sprøyte med Centium. Det er det eneste aktuelle frøugrasmiddelet i høstrapsen. Centuim skal benyttes seinest 3 dager etter såing av høstrapsen/5 dager før oppspiring. Det vil si at ved bruk av Centium bør du sprøyte med en gang du har sådd. Dose: 12,5 ml./daa. Jordfuktighet er nødvendig for god effekt og ikke for grove klumper i overflata.

Ved mye spillkorn og/eller kveke kan og bør dette bekjempes når spillkornet har 2-3 blad og kveka 3-5 blad om høsten med Agil/Zetrola eller Focus Ultra.