Maisavlinger i forsøksfelt i Vestfold fra 2005-2018

15.02.2019 (Oppdatert: 16.08.2019) Julie Wiik

I Vestfold har NLR Viken hatt sortsforsøk i fôrmais i 14 år. En sammenstilling av resultatene viser jevnt over store tørrstoffavlinger i de fleste år.

Maisplanter. Foto: Julie Wiik

I 2005 begynte Vestfold Forsøksring med sortsforsøk i fôrmais. Syv sorter var med i forsøket. Avlingene var høye, alle sortene presterte bra og snittet fra feltet var på 1457 kg ts/daa. Maissorterne som har blitt prøvd ut er fra KWS, Limagrain, Nordic maize breeding og Syngenta. Fokus ved utprøving har vært å finne tidlige og robuste sorter. Hvor tidlig en sort er angis i FAO-tall*. I forsøkene har det blitt prøvd ut sorter mellom 120-250 i FAO tall.

Geografisk plassering og lengde på vekstsesongen må styre valg av maissort. Fôrmais trenger om lag 4,5-5 måneder på å bli moden på våre breddegrader (Vestfold). Lokalklimaet betyr mye for avling, og de beste og tidligste skiftene blir ofte valgt ut til maisdyrking. Det er anbefalt å ha flere sorter på hver gård for å spre risikoen, og tilpasse til hvert enkelt skifte. Forsøksfelt er alltid lokalisert på den beste delen av jordet med gode lysforhold og jevnest jord. Viktigst for oss har det vært å få inn et bredt spekter av sorter i forsøkene. I løpet av de 14 årene med utprøving har det blitt testet totalt 56 sorter. 

Tabell 1: Gjennomsnittsavlinger fra forsøksfelt 2014-2018
År Kg ts/daa, snitt alle sorter
2005 1457
2006 1586
2007 950
2008 1442
2009 1330
2010 1378
2011 1355
2012 1156
2013 1310
2014 1466
2015 987
2016 1442
2017 1159
2018 1345
Gj.sn kg ts 1312

2007 og 2015 skiller seg ut med avlinger under 1000 kg tørrstoff/daa. I disse årene var det mye nedbør i vekstsesongen. I deler av Vestfold falt det over 300 % av nedbørnormalen i juli 2007. Høye tørrstoffavlinger kan ikke likestilles med god kvalitet, enkelte år høster man bra med tørrstoff, men ikke den stivelsen vi ønsker. Selv om en ikke alltid oppnår ønsket kvalitet melder gårdbrukerne at det likevel har en positiv innvirkning på fôrrasjonen og melkeytelse. I gode maisår, med varme og moderat med nedbør, og gode innhøstingsforhold, oppnår en i tillegg til høye avlinger, høyt energinivå og mye stivelse.

Tabell 2: Gjennomsnittsavling og lavest og høyest avling

 

2005-2018

2018

 

kg tørrstoff/daa

kg tørrstoff/daa

Gjennomsnitt alle sorter

1312

1345

Gjennomsnitt høyeste avling

1564

1629

Gjennomsnitt laveste avling

1007

1136

NLR anbefaler at sortene som blir sådd i Norge bør være utprøvd i lokale forsøk i minst to år. I praksis kan man anslagsvis forvente 75-90% av avlingene en ser i forsøkene, avhengig av hvor stor jordvariasjonen er på skiftet.

*FAO-tall angir hvor tidlig sorten er moden

FAO tall er et internasjonalt begrep utviklet for å angi tidlighet på sortene. Det bygger på antall dager som kreves for at sorten skal bli moden og angis som et tall mellom 100-1000. En økning på 50 FAO-enheter tilsvarer 8-10 dager senere modning. FAO tallet svarer ikke alltid til Norske forhold men det gir en god pekepinn når en skal velge ut passende sorter.

Kilde: grovfoderverktyget.se



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.