Det er viktig å fjerne trær som vokser for tett inn på dyrka arealene. I områder med god vekst, gror også busker og trær svært godt
og gjengroing går raskt.
Dersom kratt og trær i kantene flises opp bør flisa samles i haug og ikke spres ut over. Flis som er spredd vil hindre urtevekstene i å etablere seg, det vil si den blomstrende vegetasjonen som er i kantene. Flisa er ikke til hinder for skudd fra stubbene som står igjen.
Pollinerende insekter og andre nyttedyr trives i kantarealer
Ved rydding bør noen store seljer få stå igjen der de ikke utgjør et problem for dyrkinga eller grøftene. Selja er den viktigste kilden for både nektar og pollen tidlig om våren for mange av pollinatorene våre. Det gjelder både honningbiene, villbiene (som inkluderer humler), sommerfugler og andre pollinatorer.
Kantarealene har blitt viktigere for pollinerende insekter og andre nytteinsekter etter som mange andre arealer med blomstrende vegetasjon har blitt borte. Dette er også årsaken til at en har fått RMP-tiltaket med blomsterstriper. Det ideelle er likevel at den blomstrende kanten er utenfor jordet og ikke reiser med dyrkingsareal.
Blant nyttedyra som er nevnt som viktige i jordbruket er gulløye og blomsterfluer. Begge har behov for pollen før de kan legge egg. Larvene av disse er effektive rovdyr på blant annet lus. Vi har altså nytte av blomsterkantene også i vekster som korn og gras som ikke har behov for insektpollinering.
Nye forsøksresultater fra Sverige har også vist at pollinerende insekter bidrar til økt avling (+68%) i åkerbønner sjøl om åkerbønnene er sjølbestøvende. Tilsvarende er sett også i forsøk i oljeraps som også er selvbestøvende.
Dette skal vi også lære mer om i 2022. NLR Viken skal fra i år være med i et NINA-prosjekt hvor det blir undersøkt effekt på villbier (solitære bier og humler) av blomstrende kanter i forhold til kanter uten blomster.
