Landskapet vårt har altfor lite blomster! Insekter som er avhengige av blomster, mister levestedene sine. De artsrike biotopene er små og ligger for langt fra hverandre til at det blir god utveksling av gener. Det gjeler både for planter og insekter. Artsrike slåtte- og beitemarker ligger som små frimerker i landskapet. Mange arter står i fare for å dø ut.

Slattemark i Sunndal
Artsrik slåttemark i Sunndal kommune

Vi har de siste årene sett stor interesse for å gjøre noe med dette. Mange ønsker å så markblomster i hagene sine for å lage levesteder for pollinerende insekter. Det er en gryende forståelse for at blomsterfrøene skal være stedegne, ikke arter og sorter som er importert fra utlandet, og heller ikke norske arter fra et annet sted i landet. Frøblandinger med norske markblomster er kommet på markedet, men det er små mengder. Da er det kanskje bedre å samle frøene selv?

Forskere i NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, har oppformert ville blomsterarter og lagt frøene ut for salg. Gjennom dette arbeidet har de fått erfaring som de nå deler med oss gjennom Frøboka. Ellen Svalheim har vært redaktør og boka er utgitt på Fagbokforlaget.

Froboka
Frøboka.

I Frøboka er nesten 50 arter markblomster omtalt. For hver art får vi lære det som er viktig for å kunne høste frø av akkurat denne arten og hvor den vil trives. I tillegg er det mange praktiske tips om hvordan man skal gå fram både når det gjelder frøene og hvordan blomsterenga skal håndteres slik at plantene overlever. Både i omtalen av markblomstene og i et eget kapittel finnes det bilder og informasjon om pollinerende insekter.

Hvis mange nok faktisk gjør noe for å øke mengden blomster i landskapet vårt, kan vi greie å lage sammenhengende nettverk av gode levesteder for blomster og insekter. Frøboka bidrar med inspirasjon og kunnskap for å få til nettopp det.

TITTEL: Frøboka

FORFATTER: Flere, Ellen Svalheim (red.)

SIDETALL: 206

FORLAG: Fagboklaget

ÅR: 2021