Kampen mot tørråte - nye midler i 2020

08.06.2020 (Oppdatert: 08.06.2020) Siri Abrahamsen

I sommer har vi flere nye og gode tørråtemidler tilgjengelig, både med forebyggende og kurativ effekt. Ranman Top og Revus er de beste og billigste til forebyggende sprøyting. Infinito, Cymbal og Proxanil er nye midler som anbefales ved sterkt smittepress for å unngå at tørråten etablerer seg i potetåkeren, og for å redusere faren for resistensutvikling.

Typisk angrep av tørråte både på bladstilk og blader. Foto: Siri Abrahamsen

Artikkelen er første gang publisert i Grønt i fokus nr. 2 2020, og er skrevet av Siri Abrahamsen og Borghild Glorvigen

Potettørråte (Phytopthora infestans) er den viktigste soppsykdommen i potet og gir hvert år betydelige avlingstap ved at potetriset visner for tidlig, samt redusert knollkvalitet. Viktige tiltak mot tørråte er å unngå tidlige angrep. Bruk friske settepoteter og unngå areal med jordsmitte. Beskytt deretter åkeren jevnlig med forebyggende tørråtemiddel når det er tørråtesmitte i lokalområdet. Ulike potetsortene har ulik grad av resistens mot tørråte på ris og på knoller. Det er viktig og ta hensyn til dette i dyrkinga. Tørråtesoppen er hele tiden i forandring, og tilpasser seg de potetsortene og de sprøytemidlene som brukes. De siste årene har Europa fått nye raser/genotyper bl.a. EU41-A2 som har brutt de fleste resistensgenene mot tørråte i dagens potetsorter. Denne aggressive genotypen er funnet flere steder i Norge i perioden 2016-19. Vi bør ha fokus på å veksle mellom ulike tørråtemiddel for å unngå at soppen utvikler raser med resistens mot enkelte soppmiddel. Andre viktige tiltak for å redusere skader av tørråte i avlinga er god jordoverdekking av knollene i drillen, helt dødt ris ved opptak og rask opptørking av knollene etter opptak. 

 

LITT OM TØRRÅTEMIDLENE

Under er en kort omtale av preparatene. I tabell 1 og 2 finner du mer info.

Tabell 1. Virkemåte mot tørråte hos de ulike tørråtemidlene oppdatert per 23/3-2020. Graderinga er gjort av en internasjonal ekspertgruppe, hvor 0=ingen effekt, x=litt effekt, xx=god effekt, xxx=meget god effekt. Kilde: Euroblight.net

Preparat

Beskyttende

Kurativ

Anti-sporulerende

Stengel-smitte

Blad-smitte 1

Knoll-

smitte 1

Type middel

Infinito

xxx

xx

xx(x)

xx

3,8

3,9

Systemisk og translaminært

Proxanil

x(x)

xx(x)

xx(x)

 

 

4,6 (+Ranman)

Systemisk og translaminært

Ranman Top

xxx

0

0

x

3,8

3,8

Kontaktmiddel

Revus

xxx

x

x(x)

x(x)

4,0

0

Translaminært

Ridomil Gold

xx(x)

xx(x)

xx(x)

xx

 

 

Systemisk og kontakt

1 Vurdering av beskyttende effekt av noen av midlene utført i forsøksfelt, skala 2-5 (5 er best).

 

Tabell 2. Informasjon om krav ved bruk av de ulike tørråtemidlene, anbefalt dosering og omtrentlig pris.

Preparat salg 2020

Behand-lingsfrist (dg)

Min meter

til vann

Maks antall sprøytinger

Anbefalt dose/ daa

Ca

kr/daa

Merknad

Cymbal 45

7

10

6

25 g

19

10 meter buffersone

Infinito

7

5

3

160 ml

57

Kun i perioden 2/5-30/9 2020

Proxanil

14

10

6

200 ml

56

10 meter buffersone

Ranman Top

7

3

6

50 ml

30

 

Revus

3

3

6*

60 ml

30

 

Revus Top

3

10

2*

60 ml

55

Også mot tørrflekksyke

Ridomil Gold

7

20

1

200 g

64

Kun tidlig behandling

* Revus og Revus Top kan til sammen brukes inntil 6 ganger per sesong. 

 

Cymbal 45 (cymoxanil) og Proxanil (propamokarb + cymoxanil) er to nye godkjente tørråtemidler. Midlene er spesielt gode til å slå ned nyetablert smitte (inntil 1-2 dager gammel). Preparatene bør alltid blandes med enten Revus eller Ranman Top, da de ikke har spesielt god beskyttende effekt. Proxanil har litt lengre tilbakevirkende (kurativ) effekt enn Cymbal. Proxanil har også sporehemmende og sporedrepende effekt. Preparatene kan brukes inntil 6 ganger per sesong. Begge krever 10 meter veletablert buffersone mot vann på sprøytetidspunktet (se sist i artikkelen).

Infinito (propamokarb + fluopikolide) er et allsidig tørråtemiddel på dispensasjon denne vekstsesongen. Middelet kommer i handel etter 2. mai, og kan ikke oppbevares på gården etter 1. oktober. Infinito gir meget god beskyttelse mot tørråte på blader, slår ned nyetablert smitte og har sporehemmende og sporedrepende effekt. Preparatet kan brukes 3-4 ganger per sesong med totalt maks 480 ml/daa.

Ranman Top (cyazofamid) er et kontaktmiddel som gir meget god beskyttelse mot tørråte på blader, og har sporedrepende effekt som blant annet beskytter knollene mot angrep. Preparatet kan brukes inntil 6 ganger per sesong men maks 3 i trekk.

Revus (mandipropamid) er et translaminært middel (forflytter seg gjennom bladet) som gir meget god beskyttelse mot tørråte på blader. Preparatet har også en svak kurativ og antisporulerende effekt. Revus kan brukes inntil 6 ganger per sesong men maks 4 i trekk.

Revus Top (mandipropamid + difenoconazol) har lik effekt mot tørråte som Revus men virker også mot tørrflekksyke og storknolla råtesopp. Revus Top kan brukes 2 ganger per sesong.

Ridomil Gold Pepit (metalaksyl-M + mankozeb) er et allsidig tørråtemiddel som kun kan brukes en gang per sesong (på 1. eller 2. tørråtebehandling) fordi soppen svært fort utvikler resistens mot metalaksyl. Preparatet er systemisk og god på å stoppe primærsmitte og gir både god beskyttelse mot tørråte på planta og har sporehemmende og sporedrepende effekt.

 

STRATEGI FOR 2020

Et viktig hjelpemiddel for å beslutte når en skal starte tørråtesprøytinga og når det er behov for tørråtebehandling, er daglig å følge med på www.vips-landbruk.no. Her finner du to varslingsmodeller for tørråte.

1) Negativprognosemodell beregner når det er tid for sprøytestart avhengig av spiredato i ditt område og daglige lokale verdier for temperatur, relativ luftfuktighet og nedbør som gir forhold for utvikling av primærsmitte. Når risikoverdien har nådd 150 er det fare for primærangrep dersom man får tørråtevær. Er det perioder med sammenhengende fuktig jord over 2 uker bør en starte sprøytinga noe før. Modellen er et supplement til kriteriet «radlukking» for bestemmelse av sprøytestart.

2) Nærstads modell beregner risiko for sporeproduksjon, med påfølgende spredning, overlevelse og infeksjon på grunnlag av værdata. For at infeksjonen virkelig skal skje må det være smitte til stede i lokalområdet. Modellen kalkulerer verdier på timebasis og det er nok med en time med verdi over 2,5 så gir det rødt signal – fare for tørråteangrep!

Høsten 2019 var det høyt tørråtepress i flere områder, og en kan forvente smitte på både egne og innkjøpte settepoteter. Derfor bør en bruke Ridomil eller Infinito på første eller andre sprøyting. Deretter veksle mellom Revus og Ranman til forebyggende behandling. Spar 2-3 runder med Ranman til de siste tørråtebehandlingene. I perioder med sterkt smittepress og der en er litt på etterskudd med sprøyting, kan en blande inne enten Cymbal eller Proxanil sammen med Revus eller Ranman, eller foreta en behandling med Infinito. Husk kravet til veletablert 10 m buffersone mot vann ved sprøyting med Cymbal/ Proxanil. For å minimere faren for målbare rester av propamokarb i knollene bør Infinito og Proxanil senest brukes en uke før en starter risdreping. Risdreping med nye midler som Gozai går saktere enn ved bruk av Reglone. Derfor anbefaler vi å ta med Ranman sammen med første kjøring med risdreping. Hvor ofte en skal sprøyte er avhengig hvor raskt riset vokser og om det går ut varsel om anbefalt tørråtesprøyting. Ved normal vekstintensitet vil det ta ca. 7 dager fra siste sprøyting til nye ubeskytta blad er framme. Er det gode vekstforhold og tørråtevær i juli bør intervallene reduseres til 5-6 dager.

 

AVSTANDSKRAV OG BUFFERSONE TIL VANN

Mattilsynet arbeider med revidering/utdypende tolking av regelverket omkring buffersoner (jorderosjon) og avstandskrav (luftavdrift) til vann og vi venter dette klart i løpet av kort tid. Importørene har fått en veileder fra Mattilsynet om hvordan de kan søke om differensierte avstandsgrenser til åpent vann for enkeltpreparater. I beste fall kan det komme informasjon om avstandsreduksjon ved bruk av dyser med mindre avdrift på noen etiketter denne sesongen. På etiketten til Cymbal og Proxanil står det “For å beskytte vannlevende organismer må en vegetert buffersone på minst 10 m fra overflatevann overholdes. … sonen skal være anlagt minst ett år før behandling og ha permanent plantedekke bestående av gress og urter”. Slik det ser ut nå utgår kravet om at buffersonen skal være etablert året før, men sonen må være veletablert på sprøytetidspunktet.

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.