Høsthvete - mat eller fôr?

08.03.2019 (Oppdatert: 16.08.2019) Ingvild Evju

Høsten 2018 ga gode muligheter for etablering av høstkorn, og det ble sådd et rekordstort areal. Det er anslått sådd 12000t høsthvete, noe som tilsvarer om lag 600000 daa. Dette arealet er fordelt på 12 ulike høsthvetesorter. Ut i fra sådd areal og normalavlinger så får vi en stor overproduksjon av høsthvete til mat. I følge Norske Felleskjøp er behovet for høsthvete til mat ca 45 000 t, 25 % av mathveteandelen. En av de sortene det er sådd særlig mye av er Ellvis, som er en klasse 5 sort.

En overproduksjon av høsthvete til mat vil slik ordningen er i dag bli en kostnad for kornbonden, da overskuddet ut over behovet på 25 % nedskrives til fôr. Nedskriving av korn fra mat til fôr er en tilskuddsordning som reduserer prisen for kornkjøper ved kjøp av norsk vare til kraftfôr. Dette dekker differansen mellom matkorn og fôrkorn, og benyttes for å få en balanse i markedet i forhold til behov. Kostnaden for denne nedskrivinga finansieres ved å redusere kornprisen flatt for alle kornprodusenter.

For å redusere behovet for markedsregulering i form av nedskriving er et alternativ at høsthvetedyrkerne vurderer om høsthveten skal dyrkes til mat eller fôr. I denne sammenhengen er Ellvis som er en sort med dårlig bakeevne og som det er sådd et stort areal av særlig aktuell. Norgesfôr Vestfoldmøllene har tidligere operert med fôrkornavtale med 10 øre tillegg for Jantarka og Mariboss, som er fôrhvetesorter. De har nå også åpna for å skrive fôrkornavtale for Ellvis innenfor et gitt tidsrom og en viss mengde. Dette vil bidra positivt med å redusere overproduksjonen av mathvete. Ved å dyrke fôrhvete får man en lavere målpris, 2,92 kr/kg, til sammenlikning med mathveten som betaler 3,36 kr/kg.

For å belyse kornverdien for høsthvete dyrka til mat og til fôr følger det her noen beregninger med utgangspunkt i tre sorter: Ozon, Ellvis og Jantarka. For de to førstnevnte sortene er det beregna verdi ved levering av korn med matkvalitet, og korn som er dyrka fram som matkorn, men som avregnes som fôrkorn. For Ellvis og Jantarka er det beregna kornverdi som fôrkorn. Avlingene som er brukt i beregningene er henta fra verdiprøvingsfeltene med høsthvete på Østlandet fra 2015-2017 som ble soppbekjempa. Alle sortene innad i hvert felt er gjødsla likt. Kornverdien inkluderer tillegg/trekk for proteinmengde og klasse for mathveten. 

Kostnadene tar utgangspunkt i 2,5 kg N/100 kg korn til mathveten og 2 kg N/100 kg korn til fôrhveten. Alt grunngjødsles med 10 kg N Fullgjødsel 22-3-10, det resterende behovet dekkes med Opti-NS. Mathveten gjødsles totalt 3 ganger inkl vårgjødsling, fôrhveten to. For mathveten, både av Ellvis og Ozon, legges det opp til to soppbekjempinger for å sikre matkvalitet. Det samme for kornet som dyrkes til mat, men som av like vel går til fôr. Jantarka og Ellvis til fôr soppbekjempes her kun en gang. Det er lagt opp til en vekstregulering i Ellvis til både mat og fôr, det samme i Jantarka. Som det framkommer vil utbytte per daa være noe høyere for matkornet, men det utføres flere arbeidsoperasjoner sammenlikna med Jantarka og Ellvis dyrka til fôr. For Ozon og Ellvis som i utg.pkt. ble dyrka til mat, men som avregnes til fôr blir innsatsfaktorer og arbeidsoperasjoner som for mathvete.

Ved fôrhveteproduksjon bør antall arbeidsoperasjoner ned, samtidig som innsatsfaktor reduseres sammenlikna med mathveteproduksjonen. I dette regnestykket er ikke arbeidsinnsatsen verdsatt, men tid er penger samtidig som en arbeidsoperasjon fører til slitasje på utstyr og forbruk av diesel. Et annet element som ikke inngår i regnestykket er tørkekostnad. Matkorn blir ofte treska råere enn fôrkorn, samtidig som man med fôrkorn kan ha litt mer is i magen og vente på at sola tørker kornet. Like vel vil det også kunne bli behov for å tørke på fôrkornet i et og annet år. 4 % nedtørking tilsvarer 12-14 øre/kg korn i trekk. Det er heller ikke sikkert at det er tilstrekkelig med en soppbekjemping og en vekstregulering i fôrhveten. Jantarka er utsatt for legde og veldig mottakelig for gulrust, noe som kan påvirke behovet for innsatsfaktor.

Så er det risikoen. Dyrker man fôrhvete, vil man bli avregnet med fôrhvete dersom det er på kontrakt. Det er også et utfall som kan dukke opp sjøl om man dyrker mathvete. Kanskje kan det for noen være en god løsning å fordele arealet, hvor man prøver å oppnå matkvalitet på en del og fôrkvalitet på en annen. Da vil man samtidig fordele litt på arbeidstoppene og risikoen. Da er det ikke like travelt å få treska alt på en gang.

Kvalitetskravene til hektolitervekt på mathvete er stramma inn for å balansere dette noe, og slik at det kun er den beste høsthveten som går til matmjøl. Nedre grense er nå 78, tidligere 76. I tillegg er trekka i proteinklasse 4 og 5 økt fra -8 til -13 og -15 øre/kg. Disse endringene er tatt med i beregningene. Totalt vil det store høsthvetearealet være en positiv bidragsyter for det totale hvetebehovet, da kraftfôrbransjen fortsatt har et stort behov for fôrhvete.

Lykke til med sesongen!



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.