Når morsinstinktet slår inn, kan den snilleste kua bli det farligste du noen gang har møtt. Det vet Anne og Harald Graarud på gården Lenna i Rakkestad. De har tilrettelagt arbeidsplassen sin slik at den skal være et godt og trygt sted for alle involverte.
Fiksering og fristed
I kaldfjøset er det raust med halm på talla og den nyfødte kalven får god tid med moren sin i fødebingen, før den får på seg et dekken hvis utelufta er kald. Den nyfødte må veies og merkes og derfor fikseres moren under stellet slik at kalvebingen blir en trygg arbeidsplass. Kalvene skal veies flere ganger mens de vokser og de må avhornes innen 6 ukers alder når det er nødvendig.
Ved slik håndtering er det fare for både tråkk-, klem- og stangeskader, derfor gjøres dette arbeidet i egne kalvebinger. Ellers fungerer kalvebingene som et fristed for kalvene, for de store dyrene kommer seg ikke inn her. Kalvene beveger seg fritt ut og inn i kalvebingene, og har tilgang på kraftfôr etter eget ønske. Når kalvene blir større, får de være ute når de vil og også her har risikovurderinger spilt en stor rolle for utformingen. Av og til må dyr håndteres utendørs og for åfå til det på en trygg måte har Harald sveiset en låsbar fikseringsbinge på hjul med plass til 32 dyr. Siden beitene har få trær er det også børster på hengeren slik at dyra får stelt pelsen sin.
Omsorg og ro
Anne og Harald mener likevel at det viktigste er å gjøre seg kjent med kalvene helt fra start. De bruker mye tid sammen med dem. Ro og omsorg er et fint fundament for lavere risiko i besetningen. Når risiko skal vurderes, er det tanken om hva som kan skje, hvor stor sannsynlighet det er for at dette skjer og hva konsekvensen av dette kan bli. På gården på Lenna har de tenkt nøye gjennom ulike scenarioer og de mener at det viktigste de kan gjøre for sikkerheten er å være to eller fler når man håndterer dyr slik at man kan hjelpe hverandre, varsle om noe skulle gå galt, og dessuten være flere om å finne gode løsninger i situasjoner.
