Denne rapporten inneholder resultater fra prosjektet «Faste kjørespor i eng – et til tiltak for å redusere lystgassutslipp og binde karbon». Rapporten er delt i tre deler, og er finansiert av forskningsmidler over jordbruksavtalen. Del 1 er en litteraturgjennomgang på ulike tema innen faste kjørespor, utenlandske forsøk og erfaringer med faste kjørespor, samt tidligere norske forsøk med jordpakking. Del 2 er forsøk og erfaringer fra norske gårdbrukere og rådgivere. Del 3 er en gjennomgang av tilnærming til faste kjørespor ved ulike transportlinjer.
I grasproduksjon med mange overkjøringer i løpet av sesongen har faste kjørespor et stort potensial. Jordpakking, i hovedsak av tunge maskiner, kan føre til avlingstap fra 9-19%, flom, og jorderosjon (Chyba et al. 2014). Jordpakking gir dårligere jordstruktur og dårligere forhold for plantevekst. Det kan virke på forholdet mellom luft og vann i jorda, og de fysiske mulighetene for rotutvikling og utnytting av gjødsel (Øygarden et al. 2009). Jordpakking og mekanisk skade på gras og belgvekster kan føre til endret botanisk sammensetning. Forsøk viser at spesielt rødkløver påvirkes av kjøring (Lunnan et al.2017, Hansen 1996).
Forsøk i prosjektet viser at jordpakking i mange tilfeller vil påvirke grasavlingene. Det var klare forskjeller i jordstruktur mellom behandlinger uten pakking og tung pakking. Beregninger på klimagassutslipp fra forsøksfelt ved hjelp av Landbrukets klimakalkulator viser at økte avlinger, uten ekstra innsatsfaktorer, gir reduksjon i lystgassutslipp per produserte enhet og potensiale til økt karbonbinding gjennom økt avling og rotmasse.
Erfaringer fra norske bønder er at faste kjørespor gir økte avlinger, raskere gjenvekst, raskere opptørking av jorda, innsparing på gjødsel og plantevernmidler grunnet mer presis kjøring og mindre overlapp, lenger holdbarhet av rødkløver og bedre jordhelse.
Sluttrapport Faste kjørespor i eng
