Etter såing er det mulig å bekjempe ugras før og etter oppspiring.
Før oppspiring:
- Blindharving - unge skudd som er 1-2 cm under overflaten er lett å knekke, gjør jobben tidligere (skudd ˃2 cm under overflaten) og forsiktig (ikke dypere enn 2 cm).
- Sprøyting med glyfosat
Etter oppspiring: Maisen vokser raskt, ikke glem at sprøytetidspunkt for sprøyting mot ugras er mellom 3 - 6 bladstadiet. Hvis man kjører med delt behandling, må man ta hensyn på intervall mellom to behandlinger (ca. 10 dager) slik at maisen er i riktig stadiet ved andre sprøyting (ikke mer enn 6 eller 8 blad, avhengig av preparatet som brukes). Ved mye nedbør fremover, så vil det være gunstig å radrense i rekkene. Det vil bli bedre luftutskifting i jorda og høyere jordtemperatur som maisen vil respondere på.
- Sprøyting – kjemisk ugraskontroll. Finne ut hvilke ugras du ønsker å bekjempe og blande preparater for å oppnå best og bredest virkning (merk at noen preparater er ikke blandbare).
- Radrensing - mekanisk ugraskontroll mellom rader, lufte jorda og dermed stimulere mineraliseringen av nitrogen og andre næringsstoffer fra jorda. Det er også viktig å legge jorda helt ved siden av plante for å dekke ugraset, men ikke maisen. Første radrensing bør foregår så tett på rekkene som mulig, uten å skade maisen. Da bør radrenseren være utstyrt med skjold slik at ikke jorda ikke kastes inn mot plantene og gir skade. Ved senere radrensinger løftes skjoldene opp slik at en kan få mer jord inn mot plantene, og på den måten gi ugraset i rekkene dårligere vekstvilkår. Ved siste radrensing er det mulig å så fangvekster. Skal en lykkes med kun mekanisk ugrasbekjemping må jordene følges opp hyppig og blindharves og harves hver 3-4 dag under oppspiring ved behov. Deretter radrenses når maisen er 10-15 cm.
- Kombinasjon: I danske og svenske forsøk har en sprøyting etterfulgt av en eller flere radrensinger gitt like gode resultater som kun kjemisk bekjempelse alene. Det forutsetter riktig timing og valg av plantevernmiddel. På arealer i Norge har det enkelte år kun blitt radsenset to og tre ganger, uten bruk av kjemi, det ble en god del ugras i rekkene utover sesongen.
Preparat |
Ugras |
Ikke tilfredsstillende virkning mot |
Dose Pr. daa |
Intervall mellom to behandlinger |
Sprøyte tidspunkt |
Værforhold, temperatur |
(kan tilsettes klebemiddel) |
Frøugras, tofrøblada rotugras, kveke og annet grasugras |
tungras, veronika, svartsøtvier, vindelslirekne,åkerstemorsblom |
5 g eller delt beh. 3 g + 2 g |
7 – 10 dager |
Ingen behandling etter maisens 6-bladsstadiet |
12 - 20°C |
+ mero |
Frøugras, grasugras |
vindelslirekne, tungras, klengemaure |
5 – 10 g, delt behand. maks 15g |
10 – 14 dager |
Mais i 2 – 8 bladsstadiet |
8 - 25°C |
Matrigon 72 SG (kan blandes med Renol olje) |
Balderbrågullkrage løvetann tistler hestehov, svartsøtvier, vindelslirekne |
andre ugras enn de som er nevnt |
16,5 g, 1 behandling per sesong |
|
Mais i 3 – 6 bladsstadiet |
˃ 10°C unngå høye dagtemperaturer og nattefrost |
(kan tilsettes klebemiddel) |
Frøugras |
jordrøyk, tunrapp, resistent vassarve, gullkrage, stemorsblom |
Delt behandling 1,125mL + 0,75mL |
10 – 12 dager |
Ingen behandling etter maisens 6-bladsstadiet |
˃ 12°C unngå tørkestress |
(kan tilsettes klebemiddel) |
Frøugras, rotugras |
jordrøyk, stemorsblom svartsøtvier, sneller, vikkearter |
80-100 mL 1 behandling per sesong |
|
Mais i 3 – 6 bladsstadiet |
Minst 8°C unngå høye dagtemperaturer og nattefrost |
(kan tilsettes klebemiddel) |
Frøugras, rotugras |
geitrams, sneller, vikkearter |
maks dose 2 x 30-45 mL |
10 dager |
Mais i 3 – 6 bladsstadiet |
Minst 8°C unngå høye dagtemperaturer og nattefrost |
Frøugras |
Hønsegras, tunrapp, åkergull, de fleste ˟korsblomstra ugras |
maks dose 200 g, delt behandling |
7 – 14 dager |
Mais i 2 – 8 bladsstadiet |
˃ 10°C |
˟korsblomstra ugras: gjetertaske, pengeurt, åkerkål og åkersennep …