En liten kvalitetsøkning i årets 1.slått

Årets prognoseprøver før 1.slått viste raskere fall i energi- og proteininnhold enn vi har vært vant til, men ganske likt 2020 og 2021. Det kan se ut til at flere grovfôrdyrkere har tilpassa seg og reagert raskt nok til å høste god kvalitet. Samtidig vet vi at vi må ha været med oss ved ønska slåttetid, da det har avgjørende betydning for surfôrkvaliteten. For mange utgjør første slåtten minst halvparten av årsavlinga, så det er viktig at dette blir verdifullt produksjonsfôr. Og for de som satser på høg fôrverdi på flere slåtter er det viktig å komme i gang tidsnok på 1.slått. Mange som høsta tidlig 1.slått fikk også i år (som i fjor) med seg varme og rask utvikling mot 2.slått, som trolig skuffa avlingsmessig der det mangla nedbør eller vatning.

Økt energi og protein, lågere tørrstoff, god gjæringskvalitet

Det generelle bildet, basert på gjennomsnittstalla, er en liten kvalitetsøkning fra de foregående åra. Både energi- og råproteininnhold er litt høgere enn på tilsvarende tid (for statistikk) de siste tre åra i 1.slått, og for 2.slått i gamle Hedmark. Resultatene peker mot litt mindre fortørka fôr i år enn foregående tre år for begge slåtter, men sukkerinnholdet er om lag på høyde. Svakere fortørking er litt overraskende med tanke på økte høstekostnader i år, men skyldes kanskje prioritering av kvalitet da regnet ga seg, spesielt for 1.slått. Resultatene (ikke vist) tyder på minste like god ensileringskvalitet som tidligere, enten vi ser på pH, syreinnhold eller ammoniakk-nitrogen.

Positiv protein-tendens

Med tanke på rapporter om gode avlinger i 1.slått er det positivt at vi ser proteininnhold som samsvarer godt, og på vanlig måte, med energiinnholdet. I 2.slått holder proteininnholdet seg i gamle Hedmark, mens det er en tendens til litt lågere innhold i gamle Oppland. Større eller mindre avling enn normalt, sammen med eventuell ned- eller oppjustering av nitrogengjødsling i år, gjør det minst like aktuelt som tidligere å skaffe kunnskap om eget fôr via analyser. Ikke minst for å balansere med stadig dyrere kraftfôr.

Fôrkvalitet tilpassa egne formål

Det er store sprik i minimums- og maksimumsverdier, men uten tilgang til enkeltresultatene er det vanskelig å si noe om forventa måloppnåelse til ulike produksjoner. De som satser på høg grovfôrandel ved høg ytelse (mjølk eller kjøtt) må ha bedre kvalitet enn gjennomsnittet, og trolig kunne noen med fordel bytte litt fôr så de kunne disponere både "krutt" og sinkufôr.

Dra i "skyveren" under tabellene for å se flere verdier.

Bestill grovfôrprøver og rådgiving

FEm/kg tørrstoff beregna av oss

I statistikken kommer ikke FEm/kg tørrstoff med. Denne har vi derfor beregna sjøl fra NEL20-verdien, med standardfaktoren 7,075 MJ pr FEm.

Vi får sammendrag både med gammel og ny fylkesinndeling, og har fortsatt med splitting til de "gamle" fylkene av ren nysgjerrighet. Resultatene viser at det er små forskjeller. Vi ville funnet større forskjell mellom to rundballer fra samme jorde!

Nærmere normalen fra 2.slått

Etter forrige gjennomgang (3.oktober) er det kommet flere resultater fra 2.slått, så vi er i ferd med å få et generelt inntrykk. I gjennomsnitt er det liten forskjell i analysert energi- og proteinverdi mellom 1. og 2.slått, utenom en anelse lågere proteininnhold i gamle Oppland. Siden det er under halvparten så mange prøver fra 2.slått som fra 1.slått bør du likevel ikke legge vekt på forskjellen. Tilvekst etter 1.slått varierte mye innen fylket, så her antar vi enda større forskjeller regioner og garder imellom enn i 1.slått.

Hedmarken beholder ledelsen i "regionkampen" i Innlandet

Til orientering og sammenligning har vi satt opp sammendrag for regioner innafor NLR Innlandet. Her er Jevnaker og Lunner fortsatt med i Vestoppland, men har pr dato ingen prøver. Tallgrunnlaget spriker mye, men Hedmarken har levert best resultater så langt, mens Ottadalen og Midt-Gudbrandsdal henger etter på energiinnhold og ufordøyelig fiber (iNDF) i 1.slått.

Stort sprik i tallgrunnlag for 2.slått

Som tabellen viser er grunnlaget til dels svært tynt for rangering av 2.slått. Med få analyser vil enkeltprodusenter kunne slå ut mye i gjennomsnittsresultat, så dette bildet kan endre seg mye for enkelte områder utover høsten.

Hedmarken har en klar ledelse også her, mens midtre og nordre Gudbrandsdal henger etter, spesielt med energiinnholdet.

Hvordan gikk det i fjor ?