Justert fagartikkel fra Helena Elvatun og Åsmund Seljeset, NLR Vest
Beitedyr og kjøttforbruk
Beitedyra våre er drøvtyggere og slipper ut metan fra fordøyelsen, så det er ikke mulig å redusere klimagassutsleppet til null. En må likevel se på de store positive følgene av beitedyr, selv om det fører til noe utslipp av klimagasser. Kjøttproduksjon blir ofte sett på som et problem i relasjon til klimagassutslipp, og flere argumenterer for redusert kjøttforbruk og planting av skog på beiteareal som aktuelle klimatiltak. På kort sikt kan dette virke som gode tiltak, men produksjon av kjøtt på grasareal i inn- og utmark muliggjør produksjon av menneskemat på areal, som ellers ville ha vært prega av gjengroing. Dyra høster ressurser rett fra utmarka. En sparer seg også for ekstra logistikk, jordarbeid og bruk av fossilt brennstoff som en hadde måtte bruke dersom en skulle hausta tilsvarende fôrverdier på innmark. Dermed utnyttes ressurser som ellers hadde gått tapt og hadde blitt frigitt som CO2.
Utnytt beiteressursene best mulig!
Selv om en ikke kan kutte utslippen fra beite heilt, er flere tiltak aktuelle dersom en ønsker å redusere klimagassutslippet fra beitebruken. Det viktigste tiltaket er selvsagt å utnytte ressursene på beitet best mulig. Gode tiltak er tilpassa gjødsling, etter plantenes produksjonsevne og aktiv bruk av beitepussing, slik at beiteplentane holdes på et ungt stadium. På denne måten øker produktiviteten i beitet, og dermed raskere økning i tilvekst på slakt, slik at CO2- ekvivalenter. per kg kjøtt produsert går ned.
Godt stell av beite = økt karbonlagring
Det er viktig å ha god bruk av vårbeite, med tidlig beiteslipp når graset er 5-10 cm langt. Strekk beitesesongen så lenge som mulig om høsten, men ikke så lenge at beitet blir helt nedbeita. På denne måten økes utbyttet fra beitet, lystgassutslippa reduseres og karbonlagringa i jorda øker. Økt karbonlagring i jorda skjer gjennom fotosyntesen, der en stor del av det karbonholdige materialet blir transportert ned til rotmassen, gradvis brutt ned, mens en del blir omdanna og lagra i karbonlager i jorda. Dette blir enda mer gjeldende lenger nord og i høytliggende jordbruksområde, siden karbonet i større grad vil lagres i jord enn i biomasse over jorda.
Karbon blir lagra i jorda på beitet, ned mot en meters dyp der det er jordsmonn til det. I tillegg vil beiteaktivitet, der dyra puster ned mot jorda føre til økt mikrobeaktivitet og metanfikserende bakterier i graset. (Agri Analyse, 2019). Det er usikkert hvor mye denne karbonlagringa utgjør, spesielt under norske forhold. Mer forsking på karbonlagring fra beitebruk er derfor viktig for å få dokumentert et klimavennlig norsk landbruk.
Åpne beiteareal gir mindre oppvarming
Sollys blir i mindre grad absorbert ved lyse og snødekte overflater, og dermed vil store, åpne flater i mindre grad bli påvirka av temperatureffekten fra sollyset. På denne måten vil åpne areal i mindre grad bidra til global oppvarming enn skogdekte areal, eller hav som absorberer sollyset. Dette blir kalla albedoeffekten. Beitedyr bidrar til å holde vegetasjon og kratt i den norske utmarka nede, slik at vi i større grad får åpne areal som reflekterer lyset. Effekten av dette ser en spesielt om vinteren, der et gjengrodd område med skog vil ha en albedo på 0,15, mens et åpent beitelandskap med nysnø vil ha en albedo på 0,90 (Bryn, 2018). Hvor mye dette utgjør klimamessig er uklart.
Beiting i framtidas klimavennlige landbruk
Viktigheten av norsk beitebruk er sjelden overdrevet, og det er viktig å ikke fatte korttenkte beslutninger som kan føre til store endringer i denne praksisen. Beitebruken gir grunnlaget for mye av den maten vi produserer i Norge, det holder kulturlandskapet åpent og bidrar til lagring av karbon i karrig jordsmonn. Bare halvparten av ressursene det er mulig å høste fra beitebruk, blir i dag benytta. Det er dermed mye klimavennlig fôr å hente, også i framtidslandbruket.
Kilder
NIBIO, 2016. Norge- et utmarksland. https://www.nibio.no/nyheter/norge--et-utmarksland
Agri Analyse, 2019. Beitemarka, et ukjent karbonlager.
https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/beitemarka-et-ukjent-karbonlager-article1019-856.html
Bryn, 2018. Sammenhengen mellom beiting, vegetasjon og atmosfære/albedoeffekter. https://www.nmbu.no/download/file/fid/30459
