Et godt sted å begynne er å få oversikten over hvordan lamma ser ut, og gruppere de deretter. Lammene som er store nok til å plukkes rett til slakt er de enkleste og mest effektive. Utmarksbeite har en viss betydning for tilveksten hos disse, men vi veit også at en god start om våren kan påvirke både oppnådd slaktevekt- og kvalitet.

Kraftfôr til de minste

De minste lammene bør som oftest settes inn på kraftfôrtildeling. Mange har også god erfaring med å klippe disse lammene for å stimulere til økt fôropptak. I tillegg til kraftfôr, skal de ha tilgang til grovfôr, vann og en rein og tørr liggeplass. Det er viktig at et kraftfôr tilpassa sluttfôring av lam brukes, både med tanke på at dette gjerne inneholder mer fiber og har riktig mineralsammensetting for å unngå problemer med urinstein hos værlam.

IMG 4635
I tillegg til kraftfôr tilpasset sluttfôring i lam, bør disse ha tilgang til godt grovfôr, vann og en tørr liggeplass. Foto: Morten Livenengen

Mellomstore lam på beite

Gruppa med mellomstore lam egner seg til et godt høstbeite hvor en kan oppnå god tilvekst uten bruk av kraftfôr.

Utover dette er det greit å huske på at søyelamma er ofte tidligere slaktemodne og avleirer fett tidligere enn værlam. Det må også vurderes hvilke søyelam som skal være med til videre avl.

3 A7 A0867

Brå fôrskifter

Det beste er å unngå brå fôrskifter, for da trives dyra best og tilveksten følger etter. Ved dårlig kvalitet på utmarksbeite, kan overgangen til et kraftig høstbeite bli voldsom, og vomma trenger tid på å tilpasse seg det nye fôret. I denne perioden kan man ikke forvente at dyra legger på seg mye i starten, men det er ulike tiltak som kan gjøres for å gjøre overgangen smidigere.

Drøvtyggeren pleier generelt være god på å plukke det den trenger for å kunne opprettholde en god vomfunksjon, men det betinger at de har tilgang på forskjellige fôrmidler. Jordekanter og skråninger med grovere og mer fiberrikt gras bør derfor gjerdes med når det skal lages i stand høstbeite til lammene, evt. at et mer fiberrikt grovfôr gis på annen måte de første dagene. Noen har også løst det ved å tilby lammene to forskjellige beiteblandinger, hvor det på den ene halvdelen av beitet er raigras-blanding mens på den andre er ei tradisjonell timotei-basert beiteblanding.

Det kan også være lurt å diskutere vaksinering mot pulpanyre med den lokale veterinæren. Pulpanyre skyldes tarmbakterier som stimuleres ekstra ved brå fôrskifter og hos dyr med god næringstilgang, og vaksine mot denne sjukdommen kan være en billig forsikring denne tida.

Videre oppfølging

Hvert enkelt lam må følges opp utover høsten for å sikre at de blir slaktemodne så raskt som mulig, og at man unngår fett-trekk. Ukentlig veiing og holdvurdering av lamma gir en god indikator på hvordan de ulike framfôringsalternativene fungerer. Da har man også mulighet til å justere fôringa hvis nødvendig.