Artikkelen er tidligere publisert i NLR Vikens Forsøksmelding nr 11 - Forsøksresultater 2021, og skrevet av Sigrid Mogan.
Prosjektet er finansiert av Forskningsmidlene over jordbruk og matindustri, 2020-2021. NIBIO og NLR Innlandet er samarbeidspartnere i prosjektet.
Angrep av soppen Phomopsis ribicola gir visne greiner på Ribes-arter som solbær og rips. I Norge ble soppen påvist for første gang i 2018, i et solbærfelt på Østlandet. Mye tyder på at P. ribicola på det tidspunktet hadde vært i landet en tid, men symptomene ble tilskrevet vinterskade. Angrepene er mest omfattende i felt der det høstes og beskjæres maskinelt. Disse arbeidsoperasjonene medfører ofte store sår i barken, som blir inngangsporter for soppen.
I prosjektperioden har P. ribicola blitt påvist i flere solbærsorter og også i rips. Soppen har både ukjønna og kjønna sporer, men det kjønna stadiet (askosporer) dominerer. Askosporene kan spres med vind over lengre avstander, og det er sannsynligvis forklaringen på at soppen nå er vidt utbredt i aktuelle dyrkingsområder for Ribes-arter.
Infiserte greiner er ofte fulle av kjønna sporehus. Det samme gjelder stubber som står igjen når man skjærer ned buskene for å fornye feltene eller i avkapp på bakken. God felthygiene er avgjørende for å få ned smittepresset; mekaniske skader må reduseres, sjuke greiner må fjernes, stubbing må skje så lavt som mulig. Phomopsis ribicola er avhengig av fuktige forhold for å spre seg og infisere. Derfor må ugrasreinholdet være godt og plantene ikke være for tette, for å sikre luftige plantinger som tørker raskt opp etter nedbør og doggfall.
Fungicidforsøk i laboratorium har vist at flere kjemikalier har virkning mot soppen. Av disse ble kobberoksid (Nordox 75 WG) valgt til utprøving i et feltforsøk på Røyse høsten 2021 i sorten ‘Ben Alder’. I forsøket ble det sprøytet 0, 1, 2 eller 3 ganger med Nordox, første sprøyting 1. september, rett etter høsting og skjæring, de neste sprøytingene 2 og 4 uker seinere. Det skal gjøres registrering av angrep av Phomopsis greinvisning i 2022. Behandling med soppmiddel etter nedslåing ved fornying av felt, og etter høsting og beskjæring av buskene, vurderes som et aktuelt tiltak mot Phomopsis greinvisning.
Et annet tiltak som kunne tenkes å være aktuelt mot Phomopsis soppen var halmdekking av radene etter nedkapping av solbærfelt. I 2021 ble det gjort et forsøk med dette i et økologisk solbærfelt i Innlandet. Tanken var å undersøke om halmdekket kunne benyttes for å hindre spredning av soppen fra gammelt plantemateriale og også redusere infeksjonsfaren. Det var lite smitte i feltet, så målet med forsøket var å se hvordan gjenveksten fra basis av plantene reagerte på tildekking med halm. Det ble brukt halmdekke i 4 av 5 nedskårne rader i solbærsorten ‘Ben Tron’. Forsøket viste at heldekking med halm hemmet gjenvekst av nye skudd, mens kontrollrad uten halmdekke hadde normal vekstutvikling. Halmdekking kan derfor ikke tilrådes som tiltak mot Phomopsis greinvisning.
Det ble gjort en spørreundersøkelse om dyrkingspraksis; type høstemaskin, kjørehastighet, skjæring, soppsprøyting, sorter, plantemateriale, vurdert skade og avlingsnivå. Det var relativt få svar, og derfor vanskelig å trekke klare konklusjoner fra undersøkelsen. Her er noen punkt:
- Avlingsnivået varierte mye fra år til år og fra felt til felt. Lavest avlingsnivå var 100-250 kg pr. daa hos en dyrker mens en annen dyrker meldte om snittavling på 650 kg pr. daa. (varierte fra 0 til 1400 kg pr. daa.). Det var størst avling hos dyrkeren med de yngste feltene (10 år eller yngre), og der det ble brukt høstemaskin som samler greinene.
- Kjørehastighet varierte fra 1,5 - 4 km/t uten at det ga vesentlig avlingsforskjell.
- Det ble oppgitt at ‘Ben Tron’ og ‘Narve Viking’ hadde mest greinskade.
- De fleste gjennomførte soppsprøyting før, under og etter blomstring. To dyrkere praktiserte også sprøyting etter høsting.
- De fleste benyttet nedkapping av feltene for å forynge plantene, vanligvis med 6-10 års mellomrom.
- Maskinell skjæring var mest vanlig om høsten, enten rett etter høsting, eller seinere på høsten. Noen oppga at de også skjærer om våren.
For å få sikrere svar på hvordan dyrkingspraksis virker inn på forekomst og skade av Phomopsis-soppen, må det gjøres grundigere undersøkelser i enkeltfelt som ser mer på alder på felt, nedkappingspraksis, skade av høsting og forekomst av smittemateriale.
Konklusjon
Undersøkelsene har så langt vist at gamle planterester er et viktig reservoar for smitte. Plantevev som blir skadet ved maskinhøsting og beskjæring er trolig den aller viktigste inngangsporten for soppen. God felthygiene er avgjørende for å få ned smittepresset; mekaniske skader må reduseres, sjuke greiner må fjernes, stubbing må skje så lavt som mulig. Sprøyting med soppmiddel etter maskinhøsting og beskjæring kan kanskje redusere infeksjon i sår.
Kortere intervall mellom nedkapping av buskene i industrifelt kan være aktuelt
