Fungicidresistens hos gråskimmel-soppen og tiltak mot resistens

Artikkelen er et samarbeid av: Katherine Ann Gredvig Nielsen, Arne Stensvand, May Bente Brurberg (NIBIO/NMBU), Gunn Mari Strømeng, Magne Nordang Skårn (NIBIO), Jørn Haslestad, Jan Karstein Henriksen og Rune Vereide (NLR)

I Fig. 1 vises en oversikt over resistens hos gråskimmel-soppen (Botrytis) isolert fra 19 jordbærfelt i Agder i 2016, der det var problemer med råtning. Det vi fant i Agder og har sett fra andre steder i landet, er stor grad av resistens mot de to aktive stoffene i Signum (boskalid og pyraklostrobin) og det aktive stoffet i Teldor (fenheksamid). Det er middels resistens mot cyprodinil i Switch, mens for det andre aktive stoffet i Switch (fludioksonil) er det ikke funnet resistens. Men det er påvist i andre land, og det er funnet det vi kaller moderat resistens mot fludioksonil i Norge. Det vil si at det har skjedd en endring i populasjoner av soppen, med noe redusert virkning av fungicidet. Rovral er ikke lengre tillatt brukt, men det har blitt funnet noe resistens mot det aktive stoffet iprodion. Det er funnet mye multiresistens, det vil si resistens mot flere enn en middelgruppe i samme isolat av soppen. Det har blitt funnet resistens mot opptil fem middelgrupper hos Botrytis, og den multiresistensen vi finner mest av, er mot de aktive stoffene i Signum og Teldor. Luna Sensation er et nytt preparat som inneholder to aktive stoffer, trifloksystrobin og fluopyram. Det er kryssresistens mellom trifloksystrobin og pyraklostrobin i Signum. Fluopyram hører til samme gruppe som boskalid i Signum. Avhengig av hvilke mutasjoner som finnes i sopp-populasjonene, kan det være kryssresistens mellom fluopyram og boskalid. Se mer detaljer om fare for resistensutvikling, resistensmekanismer, kryssresistens, etc. i Tabell 1 og faktaboksen.

Forsøk med redusert sprøyting og fjerning av råtne bær

I prosjektet OptiBær (finansiert av Norges forskningsråd, 2016-2018) undersøkte vi effekten av å kutte ned på bruken av de preparatene som det er funnet mest resistens mot (Signum og Teldor) og kombinere det med fjerning av råtne bær under plukkingen. Effekten på råtning fra disse feltene er gjengitt i en annen artikkel i denne utgaven av Norsk Frukt og Bær. I et jordbærfelt i Agder ble resistensutvikling ved fem sprøytinger med respektive Switch, Luna Sensation, Switch, Teldor og Signum sammenliknet med en redusert sprøyting med kun de tre første behandlingene, altså uten Teldor og Signum. Ved å kutte ut de to siste sprøytingene med Teldor og Signum og fjerne råtne bær ved plukking, ble resistensen mot de aktive stoffene redusert med 29 til 83 % i forhold til den delen av feltet som fikk alle sprøytingene.

Det ble også gjennomført forsøk med ensidig sprøyting med Signum og Teldor i felt der det hadde blitt påvist høy resistens mot de aktive stoffene i preparatene. Dette var for å klargjøre sammenhengen mellom funn av resistens og virkning av preparatene. Det var klart best effekt hvis det ikke ble sprøytet ensidig med enten Signum eller Teldor fire ganger, noe som bekreftet forholdet mellom funn av resistens og tilsvarende dårlig effekt av preparatene. Resultat fra et jordbærfelt i Hedmark der ensidig sprøyting med Signum eller Teldor ble sammenliknet med fire behandlinger med respektive Luna Sensation, Switch, Rovral og Switch, er vist i Fig. 2. Etter sprøytingene var det 85 % reduksjon i resistens mot fenheksamid fra der det ble sprøytet ensidig med Teldor til der det ble brukt andre preparater. I dette forsøket ble det ikke observert endringer i resistens mot boskalid eller pyraklostrobin med eller uten behandling med Signum. Også i et bringebærfelt i Sogn, var det dårlig effekt av ensidig behandling med enten Signum eller Teldor i forhold til bruk av andre preparater (Fig. 3). Her ble resistensen mot de aktive stoffene i Signum og Teldor redusert med 33 til 50 % hvis det ikke ble behandlet med disse preparatene gjennom sesongen.

Konklusjoner

Det er mye resistens i gråskimmel-soppen mot de aktive stoffene i Signum og Teldor. Resultater fra OptiBær viser som forventet at å redusere tallet på sprøytinger med de to preparatene, reduserer forekomsten av fungicidresistente soppstammer. En kombinasjon av redusert sprøyting med fjerning av råtne bær ved plukking ser også ut til å redusere fungicidresistensen. Det er mulig at sprøyting maksimalt en gang annethvert år med Signum og Teldor, kan være en løsning for å forlenge brukstiden av disse preparatene mot gråskimmel. Men hvis man har sopp som er resistent mot alle de tre aktive stoffene i Signum og Teldor, vil man fortsatt selektere for resistens mot Teldor selv om man bare sprøyter med Signum eller omvendt. Man skal også være klar over at bruk av Luna Sensation vil føre til økt seleksjon av sopp som er resistent mot både boskalid i Signum og fluopyram i Luna Sensation.

Tiltak mot resistens

Alle tiltak som reduserer infeksjon av gråskimmel-soppen, er positive for å redusere faren for utvikling av resistens. Her er noen resistens-reduserende tiltak:

• Dyrking under tak (plasttunnel, veksthus) reduserer sterkt faren for angrep av gråskimmel og behov for sprøyting.
• Hold smale, luftige rader ved dyrking på friland, og unngå å plante på lune steder som tørker sent opp etter nedbør.
• Bruk dryppvanning i stedet for over-vanning.
• Sørg for at sprøyteutstyret gir god dekning av preparatene når det sprøytes.
• Resistente soppstammer kan følge plantematerialet. Kjøp planter fra produsenter som har minst mulig bruk av de samme midlene som blir brukt i bærproduksjonen.
• Midler med stor fare for utvikling av resistens, som Signum og Teldor, bør brukes maksimalt en gang per sesong eller annethvert år, eventuelt kuttes helt ut i flere år.
• Fjerning av råtne bær under plukking vil både redusere faren for spredning av gråskimmel til friske bær og mengden med resistente soppstammer.

Litteratur

• Fillinger, S. & Walker, A.-S. 2016. Chemical control and resistance management of Botrytis diseases. Side 189-126 i: Fillinger, S. & Elad, Y. (red.) Botrytis - the Fungus, the Pathogen and its Management in Agricultural Systems. Springer, Sveits.

• Hahn, M. & Leroch, M. 2015. Multidrug efflux transporters. Side 233-248 i: Ishii, H. & Hollomon, D. W. (red.) Fungicide Resistance in Plant Pathogens. Springer, Japan.

• Lucas, J. A., Hawkins, N. J. & Fraaije, B. A. 2015. The evolution of fungicide resistance. Side 29-92 i: Sariaslani, S. & Gadd, G. M. (red.) Advances in Applied Microbiology. Elsevier Ltd.

• Strømeng, G. M. & Stensvand, A. 2017. Resistens mot soppmidler hos Botrytis – årsaken til gråskimmel i jordbær. Status for resistenssituasjonen i jordbærfelt i Agder. NIBIO Rapport 3 (61/2017).

Weber, R. W. S. & Hahn, M. 2011. A rapid and simple method for determining fungicide resistance in Botrytis. Journal of Plant Diseases and Protection 118:17-25