Fangvekster i korn

18.11.2019 (Oppdatert: 18.11.2019) John Ingar Øverland

Oljereddik i blanding med vikker er egnet som fangvekster i korn og kan såes i juli i stående åker.

Såing av raigras i hvete: Foto John Ingar Øverland

Denne artikkelen er skrevet på grunnlag av to demonstrasjonsfelt med fangvekster i korn 2016 og 2017.

Hvorfor skal vi så fangvekster:

  • Miljø
    • Fange opp næringssalter som ellers kan vaskes ut
    • Hindre erosjon
    • Bygger opp humus – binder karbon
  • Større avlinger og mindre sjukdommer og skadedyr
    • Næringssalter tatt opp av fangvekstene frigjøres neste vekstsesong
    • Djupt rotsystem bedrer luftveksling og jordstruktur
    • Fangvekster av korsblomstra vekster sanerer noen sjukdommer og skadedyr

Tidligere forsøk med fangvekster i Vestfold har i hovedsak vært gjennomført med raigras. I disse feltene har vi også valgt å benytte en blanding av oljereddik og vikker. Valget er gjort på bakgrunn av forsøk og anbefalinger fra Danmark, hvor de har arbeidet med fangvekster lenge.

Oljereddik er kjent for å ha et rotsystem som vokser svært hurtig og dypere ned i jorda enn andre planter som kan være aktuelle som fangvekster. Vikkene vil i tillegg kunne bidra med å samle nitrogen fra lufta dersom de etablerer seg godt, og bidra med en positiv ettervirkning.

Demonstrasjonsfeltene

Demonstrasjonsfelt er ikke forsøksfelt og vi kan ikke si noe om statistiske forskjeller mellom behandlingene, selv om vi har tatt avlingskontroller og analyser fra feltet. Demonstrasjonsfeltene skal brukes for å vise om de forskjellige behandlingene fungerer i praksis. 
I alle feltene er raigras sådd etter oppspiring av kornet, og etablering er gjort med ugrasharv.

Feltinformasjon

 

 

Sådato

Fangvekst

Såtidspunkt

Horten 2016

Sandefjord 2016

Stokke 2017

Ingen

 

 

 

 

Raigras, 0,8 kg/daa

Like etter såing

19. mai

14. mai

24. mai

Oljereddik + vikke (1,0+2,5 kg/daa)

Før tresking, i slutten av juli

22. juli

21. juli

27. juli

Oljereddik + vikke (1,0+2,5 kg/daa)

Kort tid etter tresking

8. sept.

3. sept.

26. sept.

2016 

I feltene i 2016 etablerte fangvekstene seg jevnt og godt. Både der det var sådd raigras like etter oppspiring av kornet, og der det ble sådd oljereddik+vikke i juli og etter tresking.

 I 2016 ble det om høsten (3. november) tatt ut jordprøver for å måle fangvekstenes evne til å ta opp næring fra jorda. Feltet i Horten var på næringsfattig morene med liten frigjøring av næring utover høsten, og dermed liten vekst i plantene. I Sandefjord var det mer næringsrik jord, og det var god vekst i plantene.

 Jordprøvene viste høyere innhold av mineralnitrogen (N-min) på feltet uten fangvekster enn med fangvekster. I feltet med raigras var det lavest innhold av N-min. De seint sådde fangvekstene med oljereddik og vikker hadde høyes N-min i jorda, men også de var lavere enn felt uten fangvekster.

 Resultater 2016. Mineralnitrogen i jorda 3/11 i 0-20 cm og 20-40 cm dybde

N-min i jorda 2016

Horten

Sandefjord

Gjennomsnitt for feltene

 

Prøvedybde

Sum

Prøvedybde

Sum

Fangvekst

0-20 cm

20-40 cm

0-20 cm

20-40 cm

Ingen fangvekst

0,95

1,07

2,02

1,31

0,96

2,26

2,14

Raigras

0,66

0,47

1,13

0,78

0,38

1,16

1,14

Oljereddik + vikker, tidlig sådd

0,77

0,65

1,43

1,06

0,57

1,63

1,53

Oljereddik + vikker, seint sådd

0,72

0,79

1,52

1,23

0,90

2,13

1,82

Godt etablerte fangvekster av oljereddik + vikker sådd i juli, Sandefjord 2016. Foto: John Ingar Øverland

2017

Feltet i Stokke ble anlagt i Mirakel vårhvete 24. mai. Raigrasfrøet ble spredd ut på bakken og harvet med ugrasharvrett etter spredning. Vanskelige høsteforhold førte til at feltet ikke ble høstet før 18. september og fangvekster sådd etter tresking ble først sådd 26. september.

Raigras sådd om våren og oljereddik + vikker sådd i juli etablerte seg godt med et jevn bestand. Fangvekstene sådd i september spirte godt, men plantene ble ikke store.

Fangvekster sådd før tresking førte ikke til redusert avling eller kvalitet. Jordprøve for N-min ble tatt ut 2. november og det ble også tatt ut "avling av fangveksten" på 1 m2, for å måle tørrstoffproduksjon og opptak av næringsstoffer i den overjordiske plantemassen.

N-min i jorda var lavt ved alle behandlingene. Vi kan ikke forvente å finne lavere N-min i jorda etter fangvekst når innholdet allerede er på et så lavt nivå.

Kornavling, kornkvalitet og N-min i jorda, Stokke 2017

Fangvekst

Avling, kg/daa 15 % vann

Protein%

Hl.vekt

N-min kg/daa

Ingen fangvekst

676

15,1

76

1,2

Raigras

687

15,2

77

1,3

Oljereddik + vikker,

     sådd i juli

673

15,3

76

1,5

Oljereddik + vikker,

  sådd etter tresking

 

 

 

1,4

 Avling av fangvekstene er summen av halmstubb og tilvekst av fangvekster. I demofeltet er det kun høstet en liten rute og resultatene må vurderes der etter. Selv om fangvekstene ikke vokste og ble like store som i feltet i Sandefjord i 2016, har opptaket av nitrogen og fosfor vært klart større enn i bare stubbåker.

For raigraset sin del må nitrogenet komme fra mineralisert N i jorda, og det viser at en får tatt vare på mer nitrogen ved bruk av fangvekster. I felt med oljereddik og vikker er det tatt opp enda mer nitrogen, som kan skyldes at vikkene fikserer/får nitrogen fra lufta. Både raigras og blandingen med oljereddik og vikker har tatt opp mer fosfor enn stubben, og vil derfor ha redusert løst fosfor i jordvannet.

Tørrstoffavling av fangvekster og innhold av nitrogen (N) og fosfor (P) i avlinga

 

Avling, tørrstoff, kg/daa

Innhold i % av tørrstoff

Totalt, kg/daa

Rel. avling fangvekst

Fangvekst

N

P

N

P

N

P

Ingen/halmstubb

128

0,66

0,06

0,85

0,08

100

100

Raigras

125

1,00

0,11

1,25

0,14

147

178

Oljereddik +vikke,        sådd i juli

95

1,50

0,17

1,42

0,16

168

209

 Så langt har det i demofeltene ikke vært tatt ut jordprøver for N-min om våren etter fangvekstene. Fangvekster som fryser ut om vinteren kan tape nærings-stoffene som finnes i det overjordiske plantematerialet og kanskje noe av det som finnes i rotsystemet.

I feltene er det valgt å benytte oljereddik og vikker i sammenligning med raigras, som en kjenner godt fra tidligere. Oljereddik er en korsblomstra vekst som normalt er resistent eller svært sterk mot klumprot. Det kan derfor ikke skal være noen stor risiko å ta denne inn i vekstskiftet. Vikker er mottakelig for visnesjuke (Aphanomyces euteiches) som også går på erter, og kan derfor ikke alltid anbefales brukt som fangvekst.

Konklusjon

Fangvekster med oljereddik og vikker kan etableres ved såing på overflaten i kornåker ført tresking.

Fangvekstene tar opp næringsstoffer som mineraliseres om høsten og hindrer tap/utlekking, men vi vet ikke hvor mye som kan gå tapt igjen om vinteren.

Produsert rotmasse og overjordisk plantemasse er positivt for jorda. På sikt vil det bidra til bedre og mer stabile avlinger ved danning av humus. Det bedrer også luftvekslingen, og kanskje løse opp dårlig jordstruktur?

Vikker bør ikke benyttes på areal hvor det skal dyrkes erter.

Demonstrasjonsfeltene og er anlagt med støtte fra utredningsmidler fra FMLA Vestfold.

 

Markvandring demonstrasjonsfelt Stokke 2017. Foto: Julie Wiik



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.