Kan vi bruke jordanalysene mer målretta? - basemetningsgrad ("Albrechts metode") kontra tradisjonell AL-metode og pH

24.02.2020 (Oppdatert: 03.03.2020) Torgeir Tajet

Det er relativt gode sammenhenger mellom ulike analysemetoder for jord. Det er derfor mest praktisk å forholde seg til de analysemetoder som er etablert i hvert enkelt land. I Norge er det tradisjon for å bruke AL-metode og pH. Kationbyttekapasitet og basemetningsgrad, som brukes i Albrechts metode kan enkelt beregnes ut fra tradisjonell AL-metode og pH. Analysene etter Albrechts metode er unødvendig kostbare. Det er gjort mange forsøk og oppsummeringer av forsøk når det gjelder "ideell" sammensetning av basekationer i jord. Konklusjonen er at det ikke har vært mulig å finne at et bestemt forhold mellom basekationene har effekt på plantevekst eller ugras og under norske forhold heller ikke på struktur i jorda. Foreløpig er det heller ikke dokumentert effekt på jordbiologi. Det skal mye til at en gjør noe galt ved å endre sammensetningene av basekationene i jorda, men det er lite effektivt og unødvendig kostbart.

Leirpartikkel med basekationer og hydrogenioner.

Fagartikkel kan leses i sin helhet her

Av Torgeir Tajet, NLR Viken 

Det finnes et utall av analysemetoder for jord. Det er forskjellige ekstraksjonsmidler, ulik styrke på ekstraksjonsmidlene og ulike blandingsforhold mellom ekstraksjonsmidler og jord og forskjellig kontakttider før filtrasjon og analyse. De fleste analysemetodene er noenlunde godt korrelerte (r2 = 70-90), men en skal ha svært god kjennskap til hva som faktisk er gjort ved det enkelte laboratorium for å kunne regne seg tilbake til noe kjent og kunne ha nytte av analyseresultatene. For å ha nytte av resultater fra andre analysemetoder må en enten ha gode referanseverdier i forhold til anvendelse av analysene eller en må regne om resultatene til kjente verdier. For å gjøre omregninger skal en ha stålkontroll på hvordan en regner om i forhold til atomvekt og milliekvivalenter, og vite hva laboratoriene faktisk har gjort/ ikke gjort når de angir resultatene. Det anbefales derfor at en i Norge holder seg til AL-metoden og pH, da det er denne metoden som det er erfaringer med å bruke på norsk jord, og det er denne metoden som ligger til grunn for korreksjoner i gjødselplanlegging.

 

Professor Tore Krogstad ved NMBU har utviklet regresjoner med gode korrelasjoner for å beregne kationbyttekapasitet og basemetningsgrad ut fra AL-analyse og pH. Disse modellene er lagt inn i et regneark, slik at det blir regnet om til CEC og basemetningsgrad. Spørsmålet er hva vi skal bruke det til. Dette er uansett langt rimeligere enn å benytte kostbare analyser ved laboratorier der de fleste ikke kjenner til hvordan en skal forholde seg til analysemetodene og resultatene.

 

Albrecht og flere med han har antydet ideelle forhold for sammensetningene mellom basekationene. Disse variere noe, og det er vide spektre. På enkelte analyseskjemaer som analyserer etter "Albrechts metode" angis det ideelle forholdet mellom ionene i jorda i prosent med to desimaler. Selv Albrecht var videre i sin antydning av hva som var "ideelt" enn hva enkelte rådgivere er i dag. Jeg har ikke klart å finne dokumentasjon på at de definerte forholdene mellom basekationer har betydning for avling, med mindre forholdet er så skeivt at det oppstår mangel ved antagonisme. En rekke forsøk er gjennomført uten å klare å dokumentere forskjeller i avling, ugrasbestand eller mikrobeliv i jorda.

 

Det finnes flere konsulenter med 20-30 års erfaring med rådgivning i forhold til basemetningsgrad-metoden (Albrechts metode). Disse konsulentene refererer sjelden til forsøksresultater, men som oftest til at de har gitt de samme råda svært lenge. 1 mg AL-løselig element pr 100 g jord tilsvarer ca 2,3-2,6 kg pr daa. Å endre AL-talla eller forholdet mellom basekationene kan kreve svært store mengder av enkelte næringsstoffer. En ser også eksempler på at særlig sandjord med lavt innhold av leir og organisk materiale i svært liten grad klarer å holde på næringsstoffene som tilføres. Det skal mye til at en gjør noe galt med jorda om en prøver å tilføre næringsstoffer slik at forholdet mellom basekationene blir "ideell", men det har lite for seg og er unødvendig kostbart. Ved lav pH er det viktig å kalke. Ved kalking vil Ca-innholdet i jorda øke. Er det lave Mg-verdier i jorda bør en kalke med dolomitt (Mg-holdig kalk) når det er behov for kalking. Ellers bør en tilpasse den årlige gjødsling etter jordanalysene.

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.