4-metylimidazol i ammoniakkbehandlet halm

27.07.2018

Ammoniakkbehandling av halm øker fôrverdien av halmen men dersom den inneholder for mye sukker kan det dannes skadelige mengder 4-metylimidazol (4-MeI) som fører til dødfødte og svake kalver.

Frøhalm av timotei

Ammoniakkbehandling av halm øker halmens fordøyelighet og dermed også fôrverdien av halmen. For vanlig, moden og tørr kornhalm er dette en helt grei metode for å få bedre utnyttelse av halmen.

Frøhalm har mer grønne blader ved høsting og inneholder derfor også mer sukker enn kornhalm, ved ammoniakkbehandlingen skjer det en kjemisk reaksjon mellom sukker og ammoniakk og det dannes 4-metylimidazol (dessuten flere andre forbindelser). 4-MeI er giftig for dyrene og særlig for foster og kalver. 4-MeI går over i melk slik at mordyr som fores med halm med høyt innhold av 4-MeI vil få dette i melka til kalvene.


En kjenner til flere tilfeller der kalver er døde etter forgiftning etter fôring med ammoniakkbehandlet halm med høgt sukkerinnhold, i hovedsak frøhalm.

Kornhalm med mye grønt er også en risiko!
På grunn av faren for forgiftning frarådes det å ammoniakkbehandle frøhøy.
Husk på at også kornhalm om den er grønn så vil den utgjøre samme risiko.

I 1992 ble det publisert en rapport om dannelse av 4-metylimidazol i halm (Rapport nr 13, Det Kgl. Selskap for Norges Vel, Hellerud, sammen med NOFO og Veterinærinstituttet).

I denne rapporten finner vi følgende.

Forsøk ble gjennomført med timoteifrøhalm, havrehalm og bygghalm. Det ble benyttet 3 % og 6 % ammoniakk.
Alle halmballer inneholdt 4-MeI etter ammoniakkbehandling, høyest innhold fant en i timoteifrøhalm, lavest i bygghalm. Sukkerinnhold i halmen før behandling var

  • 80,7-96,3 g/kg ts i timoteifrøhalm
  • 57,2-71,4 g/kg ts i havrehalm
  • 27,5-31,0 g/kg ts i bygghalm


Danning av 4-MeI avhenger også av temperatur, det dannes mer 4-MeI når temperaturen er høg enn når den er lav. Når ammoniakk tilsettes halmen synker temperaturen i bunn av halmballen og øker i toppen av halmballen. Ammoniakken flyter ned til bunn og fordamper, fordamping krever varme og bunnen kjøles ned. Ammoniakken som fordamper til toppen reagerer med vann i halmen og det frigis varme. Dette fører til et høyere innhold av 4-MeI i toppen av ballen enn bunn. 4-MeI økte også med økt dose ammoniakk.

Dersom det blir varmgang i ballene før behandling (rå halm) øker risiko for dannelse av 4-MeI. Dosering av ammoniakk tilpasses vanninnhold i halmen slik at råere halm bør ha mer ammoniakk for at behandlingen skal gi tilfredsstillende resultat. En kan derfor også konkludere med at det er viktig at halmen er godt tørr slik at det ikke blir varmgang og at det kan brukes lav mengde ammoniakk for å oppnå den ønska forbedringen i fôrverdi.

Analysene viste følgende innhold av 4-MeI, mg/kg tørrstoff:

Sted i ballen

Timotei-frøhalm

Havrehalm

Bygghalm

3% NH3

6% NH3

Varmgang, Nei

Varmgang, Ja

Top

201

115

23

91

135

87

139

Bunn

20

32

11

20

42

21

40

Middelverdi

126

74

17

56

89

54

90


Forsøkene viser at det dannes betydelig mer 4-MeI i timoteifrøhalm enn moden kornhalm, men vi må ikke ammoniakkbehandle grønn kornhalm, da kan den bli like farlig som frøhalmen. Normalt benyttes det mindre enn 3 % ammoniakk når halm behandles nå, det bidrar også til mindre risiko for dannelse av gift.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.