Strategier mot indre bladrandskade, høy relativ fuktighet og kalsiumopptak

12.05.2016 (Oppdatert: 12.05.2016) ,  Christopher Rodriguez

Salat dyrket i NFT(Nutrient film technique) er ofte utsatt for bladrandskade, en nyere undersøkelse tester ulike strategier for å unngå bladrandskade.

Foto. Christopher Rodriguez
   

I hodesalat dyrket i NFT-systemer (Nutrient film technique eller hydroponics) er faren for bladrandskade stor. I Belgia regner man at det er opptil 50% avlingstap i hodesalat på grunn av denne fysiologiske skaden. En større vitenskapelig undersøkelse («Rise of nightly humidity as a measure for tipburn prevention in hydroponic cultivation of butterhead lettuce» (2015)) ble utført i 2012 og 2013 i ulike sesonger, med ulike kultivarer i tre forskjellige veksthus. Måler var å finne en strategi for å redusere indre bladrandskade. Tidligere forskning har vist at å øke RH til over 95% (relativ fuktighet) om natten fører til større rotpress og dette gjør at Kalsium (passivt opptak) fordeler seg bedre i bladtuppene. I følge forfatterne av denne artikkelen er problemet større i NFT systemer enn i konvensjonell dyrking. Det mangler også en enkel strategi for å motvirke indre bladrand. Forfatterne prøvde følgende metoder:

1) Plantene ble dekket til med perforert polyethylen film om natten.

2) Vannspraying om natten under rennene.

3) Tåkesprøyting på plantene om natten

4) Kombinasjon av tåkesprøyting og vannspraying under rennene.

I etterkant av alle forsøkene ble det målt Kalsiumkonsentrasjon i bladtuppene, friskvekt og omfang av bladrandskade.

Resultatene viste at valg av kultivar er viktig, noen sorter er mer utsatt for bladrand enn andre. For de kulltivarsensitive variantene var det en kombinasjon av spraying under rennene og bruk av tåkesprøyting som fungerte best og hadde en god effekt mot bladrandskade. I motsetning til hva man skulle tro så fungerte ikke tåkesprøyting alene. Faktisk var plantene i denne behandlingen mer eller like utsatt for bladrandskade sammenlignet med kontrollen. Forfatterne mener at dette kan forklares som en effekt av vinden som blåses ut av tåkesprøytesystemet. De mener at vinden i tåkesprøytingen øker transpirasjonen, akkurat motsatt effekt av den man vil oppnå. I forlengelse av dette mener de at høytrykksspraying («high pressure misting») er et bedre alternativ.

Det bør nevnes at behandlingen ble utført om natten i 4 timer for å ikke øke faren for bladskimmel og meldugg.

Hvilken strategi kan brukes på dagtid? I perioder med mye lysinnstråling (over 17 mol/m s dag) er det fare for rask vekst og hvis det er høye temperaturer øker også faren for indre bladrandskade. En metode er å bruke skyggegardin for å begrense lysinnstrålingen. Det kan også være nyttig å senke temperaturen i veksthuset ved hjelp av spraying/misting/vanning, fordamping er en prosess som kjøler ned.

Under varme vårdager er det også fare for ytre bladrandskade, husk å senke ledetallet under varme forhold. I følge anbefalingene fra Cornell University kan den senkes helt ned mot 1,4ms under varme og tørre forhold. Grunnen til dette er at når transpirasjonen blir høy så bruker plantene relativt sett mer vann og det er fare for saltakkumulasjon både i rennene men også i bladtuppene.