Matsvinn i potetsektoren

Undersøkelsen for poteter ble sendt til et utvalg på ca. 25 prosent av potetprodusentene, og svarprosenten var 98 %.

I følge rapporten er matsvinnet av poteter beregnet til 8 prosent. Tallet er usikkert. Landbruksdirektoratet sier i sin rapport at matsvinnet for poteter er høyere enn det de anser som sannsynlig, og forklarer det med at både produsenter, og også til dels pakkeri og industri har rapportert poteter som går til avrensordningen som matsvinn. Per definisjon er poteter som går inn i avrensordningen ikke matsvinn. Dette har ikke gått klart nok fram av veilederne, og vil bli rettet opp før neste års rapportering.

Undersøkelsen for poteter er en såkalt utvalgsundersøkelse, som betyr at resultatene baserer seg på innrapportering fra et utvalg av potetprodusenter gjennom "Potet- og grovforundersøkelsen". I år var undersøkelsen utvidet med følgende opplysninger:

  • høstet avling (har eksistert i potet- og grovfôrundersøkelsen, men ikke i hagebruksundersøkelsen)
  • matsvinn (i undersøkelsen om potet for avlingsåret 2019 og hagebruksvekster for avlingsåret 2020)
  • hva matsvinnet anvendes til (innlemmet f.o.m. avlingsåret 2020)

I undersøkelsene ble aktørene bedt om å svare på hvilken anvendelse matsvinnet hadde gått til (husdyrfôr, biobrensel, kompost, grønngjødsel, annet). For alle produksjoner samlet har Landbruksdirektoratet mottatt svar fra 75 prosent av pakkeriene og 72 prosent av industrimottakene.

Matsvinn 2020
Figuren viser hvor matsvinnet skjer, og hvor stort matsvinnet er innen poteter, grønnsaker og bær. Høyre akse viser prosentandel av produsert vare som er matsvinn.

Statusrapport for matsvinn i jordbrukssektoren

Årlig statusrapport for matsvinn skal vil bli sammenstilt i perioden 2020-2030. Målene for rapporteringen er nedfelt i bransjeavtalen for reduksjon av matsvinn. Fem departementer og 12 bransjeorganisasjoner undertegnet Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn i 2017.

Samlet for alle jordbruksproduksjoner er matsvinnet lavt i jordbrukssektoren. Totalt utgjør matsvinnet 41 712 tonn, som er 1,64 prosent samlet for alle produksjoner i 2020. For grøntsektoren samlet er matsvinnet beregnet til 5,03 prosent av (27.366 tonn) av totalt tilgjengelig mengder. For korn var matsvinnet 7,14 % (10.146 tonn) av høstet og innveid vare. For poteter kommer matsvinnet ut med 8 % (25.704 tonn). Gulrot er ikke med i årets rapportering på grunn av stor usikkerhet i datagrunnlaget.

Rapporten omfatter 38 produkter innenfor grøntsektoren. Verdikjedene for de ulike produktene er mange, og det er flere produkter som ikke er med i rapporten. Poteter er behandlet som en egen produktgruppe. Aktuelle målepunkter for matsvinn i primærproduksjonen er jordbruksforetak, pakkerier og industrimottak.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) hvert år inn opplysninger fra hagebruksprodusenter (Hagebruksundersøkelsen). Informasjon for beregning av matsvinn i primærleddet ble for første gang inkludert i 2020. Hagebruksundersøkelsen er en fulltelling, og informasjon om matsvinn blir hentet fra et utvalg på de elleve største produksjonene i Norge.

Landbruksdirektoratet hentet inn data om matsvinn fra pakkeri og industrimottak for alle grøntprodukter. Det er stor usikkerhet i tallene Landbruksdirektoratet har mottatt fra pakkeri og industri.

Hva er matsvinn og når er en plante høstet?

Matsvinn = Alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når planter er høstet.

Plantene er høstet = når de er lagt i kasser (eller kurv for enkelte frukt og bær), etter at de har blitt tatt av planten, skjært eller tatt opp av jorda.

Når forlater en vare primærleddet? Som en generell regel, kan vi si at varene forlater primærleddet når de er levert kjøper, men dette varierer fra produkt til produkt.

  • Når kjøperen er en grossist, skjer eierskiftet ved mottak på terminal eller salgsavdeling.
  • For leveranser til industri (ferskforedlingsindustri, konservesindustri, presseri, fryseri m.v.), skjer eierskiftet når varene er levert mottaket og blir sortert etter gjeldende produktspesifikasjon.

Utsorterte varer ved kvalitetskontrollen tilhører dermed primærleddet. Innhentede data i matsvinnrapporten er kun på mottakstidspunktet, mens matsvinn i selve industriprosessen ikke skal rapporteres til Landbruksdirektoratet.

Hovedmålet er å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030. Formålet med avtalen er også å gi økt kunnskap om omfang og årsakene til matsvinn.

I tillegg er det satt to delmål:

  • Redusere matsvinnet i Norge med 15 prosent innen 2020.
  • Redusere matsvinnet i Norge med 30 prosent innen 2025.

Ansvaret for å sammenstille nasjonal nasjonal statistikk om matsvinn ligger hos myndighetene, og det er Klima- og miljødepartementet som har hovedansvaret. Det skal være tre hovedrapporteringer for 2020, 2025 og 2030.

Parter i Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn

Fem departement er parter i bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn

  • Barne- og familiedepartementet
  • Helse- og omsorgsdepartementet
  • Klima- og miljødepartementet
  • Landbruks- og matdepartementet
  • Nærings- og fiskeridepartementet

12 bransjeorganisasjoner er parter til avtalen

  • Dagligvareleverandørenes forening,
  • Dagligvarehandelens Miljøforum
  • NHO
  • NHO Mat og Drikke
  • NHO Reiseliv
  • NHO Service
  • Norges Bondelag
  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag
  • Norges Fiskarlag
  • Sjømatbedriftene
  • Sjømat Norge
  • Virke