Bruk av biokull mot lagersykdommer i potet og gulrot

Potet og gulrot er begge vekster som kan langtidslagres, men de kan også være utsatt for store lagringstap på opptil 40%. En stor del av lagringstapet skyldes lagringssykdommer som sølvskurv, blæreskurv, svartskurv, fusarium- og foma-råte i potet og klosopp, gråskimmel, hvitflekk og tuppråte i gulrot. Det er potentielt store verditap for både produsenter og pakkerier. Derfor vil mindre svinn og bedre kvalitet ut fra lager vil gi en direkte verdiskaping for disse.

Biokull er et karbonrikt materiale som er vist å kunne motvirke plantesykdommer som skyldes jordboende sopp, eller soppsmitte via bladene. Det var derfor interessant å undersøke om biokull også har effekt på sykdommer som utvikler seg under lagring.

I prosjektet ble det først gjennomført innledende forsøk i laboratorieskala for å undersøke hvordan biokullet skulle behandles for å kunne feste seg til potetknollens overflate for deretter å gjennomføre gulrot lagringsforsøk i mellomstor skala og storskala forsøk med potet i storkasser i et storskala lager hos Sunndalspotet AS.

Prosjektet var et samarbeid mellom NORSØK (prosjektleder), NIBIO, Landbruk Nordvest, Sunndalspotet AS, Smøla Produksjonslag AS og StandardBio AS med finansiering fra RFF Møre og Romsdal.

Riktig partikkelstørrelse er viktig

Innledende forsøk med biokull fra StandardBio viste, at biokullet måtte knuses til minste partikkelstørrelse på <0,7 mm for å kunne feste seg til potetknollens overflate (bilde 1 og video). Det hadde ingen betydning om knollen var vasket/uvasket, tørr/våt ved påføring. I forsøket viste det seg også at biokullet ikke løsnet seg fra knolloverflaten under lagring, men dog enkelt kan fjernes med vann etter lagring. Et lagringsforsøk viste at knoller som var dekket med biokull hadde mindre vekttap enn potetknoller som var udekket, noe som kan tyde på at biokullet har en form for isolerende effekt og er med til å hindre fordamping fra potetens overflate.

Biokull på lagringspotet

Matpotetsorten Nansen inngikk i et storskala lagringsforsøk. Her ble potetprøver (5 kg) dekket/udekket med biokull lagret inn i storkasser på et kommersielt lager fra september 2020 til april 2021. Prøvene ble kvalitetsvurdert etter lagring og det viste seg at biokull hadde en positiv effekt på lagringskvaliteten. Det var større andel klasse 1 vare i poteter behandlet med biokull sammenlignet med kontrollen uten behandling (tabell 1). Det var spesielt mindre sølvskurv og mindre skallmisfarging i de biokull behandlede potetene sammenlignet med den ubehandlede kontrollen. Sølvskurv er en sykdom som kan utvikle seg på lager under fuktige forholde. Rask opptørking av fuktige knoller rett etter innhøsting er viktig. Infeksjon skjer enten via lenticeller eller via skallet. Biokullet absorberer fuktighet og et dekke med biokull har formentlig lukket innfalls veien for soppen gjennom skallet på knollen.

Tabell 1 Kvalitet av potet (Nansen) behandlet med biokull eller ubehandlet kontroll ut fra lager etter 7 mdr lagring

Biokull på settepotet

Det ble også gjort potteforsøk med biokullbehandling av settepotet for å teste effekten på jordbårne sykdommer som svartskurv og tørråte. I dette forsøket ble settepotet av sortene Nansen og Folva (ubehandlet kontroll, biokull-behandlet og beiset (Maxim)) (bilde 2), satt i jord som hadde svartkurvsmitte, tørråte smitte eller ingen smitte. Det er tidligere vist at biokull har en effekt på jordsmitte men i dette forsøket var det ikke påvist sikre forskjeller mellom behandlinger med og uten biokull.

Lagringsforsøk med gulrot fra Smøla

I gulrot ble biokull påført røttene før lagring og sammenlignet med kontroll uten påføring av biokull. Behandlingen ble både gjort på vasket og uvasket gulrot siden gulrot fra Smøla blir dyrket på myrjord, en type jord som sitter fast på røttene på samme måte som biokull. Behandlingen med vasking og biokull ble gjort før innlagring i oktober og var deretter lagret ved høy temperatur ved ca. 8 °C for å fremprovosere sykdom inntil januar. Ved uttak fra lager ble det målt vekttap, vurdert sykdommer og registrert spiselige/ikke-spiselige gulrøtter. Det var størst vekttap i de vaskede ubehandlede gulrøtter, mens det ikke var sikre forskjeller mellom gulrøttene som var både vasket og behandlet med biokull og de som var uvasket og behandlet/ubehandlet (tabell 2). Det var best kvalitet på de uvaskede ubehandlede gulrøtter (92% spiselige) og dårligst kvalitet på de vaskede og ubehandlede (20% spiselige). Det var generelt lite sykdom men det ble registrert mest lagerråte i røttene som var vasket og ubehandlet. Forsøket viser at biokull har en positiv effekt på lagringskvaliteten av vasket gulrot, mens det ikke er noen effekt på uvasket gulrot når gulrøttene er dyrket i myrjord.

Tabell 2. Vekttap (%) og andel spiselige gulrøtter (%) etter lagring (8C) i røtter som er vasket/uvasket og behandlet/ubehandlet med biokull før lagring.

Praktiske utfordringer

Hvis biokull skal tas i bruk til å dekke poteter eller andre grønnsaker, vil det kreve at materialet er finmalt. Dette er en annen form for anvendelse enn det biokull tidligere har vært brukt til, f.eks. til jordforbedring. Slik bruk vil gi utfordringer med støv, som kan gi eksplosjonsrisiko og utfordringer for helsa både til dem som arbeider med materialet og for folk i omgivelsene. I vaskevann vil finkornet biokull også representere en utfordring som må vurderes. Biokullet i vår undersøkelse inneholdt 1,2 mg total polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) per kilo tørt biokull. Dette er 1/3 av maksimal konsentrasjon for europeiske kvalitetskrav til biokull. PAH-innholdet vil påvirkes av substratet som forkulles, og av forholdene i pyrolyseprosessen. Anvendelse av biokull i finkornet form i stor skala vil kreve grundige undersøkelser og tilpasninger.