HMS-arbeidet i landbruket er i fokus som aldri før. Næringen tar selv tak i dette gjennom Norsk Landbruksrådgiving, KSL og organisasjonene. Samtidig opplever landbruket en svært presset økonomi og det kan være vanskelig å se sammenhengene mellom arbeidsmiljøtiltak og lønnsomhet. For å løfte fokuset på den enkelte gård er det viktig med en bevisstgjøring. Hva kan bonden spare på å få ned sykefravær og unngå skader på gården?
Dyrt å sluntre unna
HMS er å ta vare på mennesker, produksjonsmidlene og utstyr. Det er utvilsomt svært lønnsomt. Og omvendt; det er dyrt å sluntre med arbeidsmiljøet og vedlikehold. Det gir økte kostnader, sykefravær og skader.
Mange ser på HMS som en juridisk og etisk plikt, noe vi må. Men det er også en økonomisk mulighet. Alle arbeidsmiljøtiltak har en økonomisk effekt, enten du regner på det eller ikke. Kanskje på tide å se litt nærmere på økonomien i dette arbeidet? Det er ikke alltid like lett, men det er heller ikke vanskeligere enn andre investeringsanalyser. Usikkerhet er det alltid. Det økonomiske perspektivet er enkelt: langtidsfrisk = langtidsproduktiv. «En skade spart, er en skade tjent».
Vi bruker gjerne kost-nytte beregninger i arbeidsmiljøøkonomien. Det er lett å regne ut hva et tiltak koster – utfordringen er å gjette på effekten. Men, det er ikke vanskeligere enn å gjette på effekten av et hvilket som helst annet tiltak eller investering. Man må kjenne virksomheten sin for å bli god!
Ulykker koster
I landbruket skjer det altfor mange ulykker. For selvstendig næringsdrivende blir belastningen ekstra stor dersom en ulykke oppstår. I tillegg til den følelsesmessige belastningen må man også forholde seg til de økonomiske utfordringene som kan oppstå. Sykdom og ulykke medfører store kostnader. Kostnader for samfunnet, for den det gjelder og for arbeidsgiver dersom en selv eller en ansatt skader seg.
Det kan være vanskelig å måle verdien av å forebygge. I landbruket vil ulykker påvirke flere faktorer som igjen slår tilbake på bondens økonomi. Det kan være at bonden blir syk eller skadet og ikke finner en avløser som kan opprettholde kvaliteten på produksjonen under fraværet. Hva om den faste avløseren bli syk? Dersom avløseren blir borte fra jobb en lengre periode; hvordan vil det påvirke produksjonen? Hva med bondens tid sammen med familien? Hvilke oppgaver må bonden gi avkall på eller gjøre i tillegg da?
Velferdsordninger i landbruket
Bonden er gårdens viktigste ressurs. Det er sjelden andre kan drive gården like godt som bonden selv. Det å være selvstendig næringsdrivende er sårbart og det er ekstra viktig å tenke forebyggende.
Det finnes velferdsordninger i landbruket slik at bonden kan få hjelp på gården ved sykdom. Denne ordningen er basert på samme grunnlag som avløsertilskudd for husdyrbruk, og en arealberegning for planteprodusenter i vekstsesongen. Landbruksvikarordningen er viktig for landbruket. Den skal først og fremst sikre at produksjonen opprettholdes i størst mulig grad. Man kan via Landbrukstjenester få en landbruksvikar på gården i inntil 7,5 time pr dag, eller søke refusjon for å ansette noen selv. Dette er til god hjelp, men for en del vil likevel ikke 7,5 time pr dag være nok for å opprettholde kvaliteten på drifta over tid. Det koster altså mer for bonden enn det man vil få refundert.
I tillegg er det ikke sikkert at landbruksvikaren er så godt kjent med produksjonen som bonden selv er. Det er mange fjøs som er svært teknisk avanserte og hvor grundig opplæring er påkrevd før man kan jobbe der. Feil vil kunne påvirke driften slik at det går utover produksjonen og igjen resulterer i dårligere økonomi for bonden.
Investering i god opplæring
Husdyr må følges nøye opp. Røkteren skal kunne lese tilstanden til dyrene såpass at den siste smågrisen også klarer seg. Eller kunne se at kalvene er friske og ikke får magesyke som setter de tilbake, krever medisinsk behandling, lengre tid på oppfôring også videre. Dette påvirker resultatet i produksjonen. Det lønner seg derfor å investere tid i opplæring. Det er svært sårbart om det bare er bonden selv som kan drifte fjøset.
Noen Landbrukstjenester tilbyr seg å låne ut landbruksvikaren gratis for at de skal bli bedre kjent på gårdene i tilfelle noe skulle oppstå. Vi oppfordrer til å invitere landbruksvikaren med på noen fjøsstell og gjen- nomgå rutiner så de er forberedt i tilfelle det blir behov for hjelp. Dette er en viktig del av beredskapen og kvalitetssikringen på gården som igjen påvirker økonomien.
Gode tiltak trenger ikke koste skjorta
Økonomien i landbruket er for tiden svært presset, og for mange vil det å gjøre tiltak utover det absolutt nødvendige for å opprettholde drifta være helt umulig. Men det er derimot mange tiltak man kan gjøre for å få et tryggere arbeidsmiljø, uten de store investeringene. Det å etablere gode rutiner for seg og sine ansatte kan utgjøre en stor forskjell. Man får en mer effektiv og forutsigbar arbeidshverdag, får benyttet avløseren på en enda bedre måte og unngår at maskiner og utstyr ødelegges på grunn av feil bruk eller misforståelser. Gode skriftlige rutiner kan være til stor nytte dersom man trenger ekstra hjelp i driften, dette sparer også tid og øker effektiviteten på arbeidsoppgaver som utføres sjelden og kanskje krever koblinger og innstillinger – bilder og huskelister kan gi god hjelp.
Inkluder rådgiver i arbeidet
Verdien av å forebygge er stor for bonden. Det kan redusere de menneskelige påkjenningene som vil komme som følge av ulykker, yrkessykdom og ikke minst ta vare på bondens psykiske helse. I tillegg til å opprettholde økonomien i gårdsdrifta.
Ønsker du hjelp til å etablere bedre rutiner på din gård, lage rutinebeskrivelser for dine ansatte eller få råd til hvilke tiltak du kan gjøre for å bedre arbeidsmiljøet kan du kontakte en HMS-rådgiver.
Du kan også få hjelp til å bygge opp og vedlikeholde gårdens internkontrollsystem og KSL.
Trenger du hjelp?
