Fagartikkelen ble først publisert i medlemsbladet Agronominytt i desember 2021.
Hver vår er vi alltid spent på hvordan overvintringen av enga har vært. Værforholdene gjennom vinteren har betydning for hvordan overvintringen blir, men som driver kan vi også gjennom drifta bidra til å redusere risikoen for overvintringskader på enga. En del av disse tiltakene koster ingen ting og krever bare en bevisstgjøring og endring av praksis. Hvis resultatet blir bedre overvintring, vil dette være god betaling.
Rett stubbhøyde
Stubbhøyden ved slått er en enkel ting å gjøre noe med. Lav stubbing av enga på siste slåtten vil gi en lengre periode hvor plantene må tære på opplagsnæring før det blir overskudd av karbohydrater som plantene kan lagre i røttene og bruke gjennom vinteren. Stubbhøyden bør ikke være lavere en 7-8 cm. Ved siste slått bør den være 10 cm. Dette bidrar til å gi bedre overvintring og varighet av enga.
Tidspunkt for siste slått har stor betydning for overvintring. Grasplantene er avhengig av karbohydrater for å leve gjennom vinteren for å sikre overvintringen. Hvis graset slåes eller beites for tett oppimot vekstavslutningen om høsten vil den sette i gang ny vekst, og benytte seg av disse lagrene for å bygge opp nye plantedeler. Man vil da risikere at opplagsnæringen brukes til å bygge opp nye plantedeler rett før veksten avsluttes. Energilagrene til plantene for vinteren vil da være små og faren for utvintring vil være større. Skal man slå om høsten er det bedre å slå etter at veksten er stoppet opp enn før. Unngår man å bruke siste del av september måned og begynnelsen av oktober som høsteperiode, vil dette bedre overvintringen av plantene. Litt lokale forskjeller vil det være i landsdelen. Tar du kontakt med din lokale rådgiver vil du kunne få nærmere eksakte perioder for når man ikke bør høste.
Næringstilgang til plantene om høsten
Næringstilgangen til plantene utover høsten må være tilstrekkelig til at plantene får bygd opp karbohydrat-reserver. Dette påvirker også plantenes herdingsprosesser. For mye næring seint i sesongen vil bidra til økt vekst av bladmasse, og mindre karbohydrater. Herdingen av plantene vil dermed bli dårligere og gi redusert overvintring. En praksis med spredning av husdyrgjødsel seint i vekstsesongen vil derfor kunne bidra til redusert overvintring som resultat.
Kjøreskader på eng er også en medvirkende årsak til at enga går fort ut. Dagens krav i jordbruket bidrar til en utvikling med tyngre maskiner som gir økt påkjenning for engplantene.
Pakking av jord ved bruk av tungt utstyr presser i hop jorda og ødelegger de store porene i jorda. Disse har stor betydning for drenering og utlufting i jorda. Videre er disse porene av stor betydning for planterøttene sine muligheter for å søke nedover i jorda for å få tilgang til næring og vann. Pakking av jord gir et grunt rotsystem med mindre rotvolum som gir mindre muligheter for å hente næring og vann. Resultatet blir en dårligere plantevekst. En del ugrasarter trives derimot godt under slike forhold og disse vil bli mer dominerende i enga. Eksempler på slike planter er knerevehale og tunrapp. Har du mye av disse gir det deg et bilde tilstanden i jorda di. Planter med dårlig rotutvikling vil få redusert overvintringsevne. Med mindre rotvolum vil det bli mindre plass for plantene til å lagre karbohydrater som er av stor betydning for overvintringsevnen.
Hva kan du gjøre for å redusere kjøreskadene?
Det er mange faktorer som påvirker kjøreskadene i enga. Vekt på utstyret og dekkutrustning er faktorer som har betydning. Med breie dekk vil man redusere marktrykket på overflaten. Marktrykket nedover i jorda bestemmes av vekt på utstyret. Med tungt utstyr vil pakkingen i dype lag bli større enn ved lett utsyr. Pakkeskader i dypere jordlag er vanskelig å rette opp og vi bør ha fokus på å unngå disse.
Dekktrykk har også betydning for kjøreskader. Ved kjøring på eng skal dekktrykket være så lavt som mulig i forhold til det dekket tåler. Med dagen driftssituasjon med mye kjøring både på eng og asfalt gir dette utfordringer når dekktrykk skal velges. Fuktighetsforholdene i jorda har også betydning for pakkeskader. Økende fuktighet i jorda øker pakkeskadene i jorda ved at trykket overføres til dypere lag enn når jorda er tørr. Unngå derfor å kjøre på våt jord.
Beitene skal også overvintre
Driften av beitene utover høsten påvirker overvintringen og resultatet til neste år. Praktisèr en beitedrift som sikrer god overvintring og gode beiteavlinger året etter. Mange lar dyra gå ute på beite lenge utover høsten. Et beite må også få tid til å herde seg og forberede seg for vinteren. En god overvintring på beite vil gi raskere og bedre gjenvekst neste vår.
Værstatistikken viser at vekstsesongen er blitt lenger. Våren kommer tidligere og høsten varer lenger utover. Ser man på bondens praksis når det gjelder beiteslipp, er den lite endret. Den foregår i hovedsak til samme tid hvert år. Når det gjelder innsett av dyr om høsten, er denne seinere nå enn tidligere. Dyra går lenger på beite utover høsten. En del tilleggsfôring ute foregår for å sikre tilgang til mat, men dette resulterer ofte en kraftig opptråkking av beitene. Slipp heller dyra tidligere om våren og ta dem tidligere inn om høsten. Det vil både planter og dyr trives godt med.
Det er ikke alltid en enkelt faktor som er avgjørende, men ved å vurdere sin egen praksis ser man kanskje enkelte forhold man kan justere på som bidrar til bedre overvintring. Dette er ingen garanti for at man ikke får overvintringskader, men det kan redusere risikoen.
