Med høye gjødselpriser er det viktig at jorda ikke er for sur. I svenske forsøk viser det seg at ved å øke pH fra 5,3 til 6,2 oppnår man samme grasavling med halve gjødselmengden. Det skyldes de faktorene som er nevnt over. I en del tilfeller der pH er veldig lav vil det lønne seg å bare kalke, uten gjødsling.
Lav pH frigjør mye aluminium, det ødelegger røttene og binder fosfor. Da får vi dårlig rotutvikling og dermed dårligere opptak av vann og næring. Kalking påvirker rotutvikling og dermed avlingsnivå.
Andre forsøk fra utlandet underbygger det svenske forsøk viser, at man taper gjødselverdi ved pH under 6,0. Kalker man opp til pH 5,8 i gjenleggsåret har man gradvis forsuring i engperioden, slik at pH vil være betydelig lavere ved neste gjenlegg.
I tabellen er utgangspunktet 7 i pH, men for våre områder kan vi tenke at vi går fra 6,0 til 5,5 og da «mister» vi 13% av gjødseleffekten – altså bortkasta gjødsel. Ser vi fra 6 til 5 i pH er 1/3 av tilført gjødsel bortkastet. Det er en grunn til det gamle ordtaket at «kalking gir fattige fedre, men rike sønner». Kalk virker over tid og gevinsten er ikke umiddelbar.
Ulike vekster har ulike behov
Engvekster fungerer godt med pH 5,8 og 5,7, men den bør ikke lavere i engperioden. Da blir det litt for dårlig å kalke opp til pH 5,8 i gjenlegget. Dersom det er kløver i frøblandingen stiller den høyere krav til pH – og kan være årsaken til at kløver går ut raskt.
I tillegg til å øke fordøyeligheten er hensikten med kløver og belgvekster i enga er å fiksere nitrogen fra lufta.
Kløver (det gjelder også luserne) vil gjerne ha pH over 6,3 for å gi god etablering og avling, Det gir best etablering av rizobiumbakteriene, som gjør belgvekster nitrogenfikserede. Kløver vil vi gjerne ha i enga. Det gir et fôr med mer mineraler og protein, bedre fordøyelighet og man kan redusere nitrogengjødslinga. Er der over 20% kløver reduserer vi nitrogengjødslinga tilsvarende kløverprosenten.
Når og hvordan kalke
Ved fine forhold kan man kalke om høst/vinter, det gir kalken litt tid til å virke.
Tenk jordpakking. Spre selv (ikke entreprenør) på små arealer/bæresvak jord – du kan bruke granulert kalk fra storsekk.
Tidspunkt og innblanding litt avhengig av hvor raskt en bør ha opp pH;
- Nedpløying er ok ved vedlikeholdskalking.
- Ved lav pH bør kalken harves inn for raskest effekt i toppsjiktet.
- Høstkalking gir effekt for neste sesong.
- Det gir best virkning ved innblanding i større jordvolum, ved pløying.
- Ved behov for store mengder kalk, vurder å kalke i to omganger.
- Ved kalking på vinteren bør det være tele.
- Rett etter 1 slått, kan være en gunstig periode, da er det ofte tørt.
- Overflatekalking i engårene, på langvarig eng eller om man deler opp kalkinga.
- Ikke glem kalking av innmarksbeiter – overflatekalking med granulert kalk.
Anbefalte maksimumsmengder
Kalkeffekt beregnes ut fra CaO innhold, det er dette som gir den nøytraliserende effekten. Ofte ligger CaO innholdet på 40-50% av kalken. Det må derfor tilføres dobbelt så mye kalk som Cao behovet.
- På sandjord 200 kg CaO pr dekar (400-500 kg dolomittkalk).
- På silt og leirjord 400 kg CaO pr dekar (800-1000 kg dolomittkalk), ved større behov bør det kalkes i to omganger.
- Til overflatekalking 150 kg CaO pr dekar på eng (300 kg dolomittkalk).
Ordtaket om at «kalking gir fattige fedre og rike sønner» bør vi legge dødt og heller satse på å holde jevn god kalktilstand (pH over 6) på alt arealet, det er best for mikroliv og plantevekst – og mest lønnsomt.
Det er uheldig å utsette kalkinga, ettersom jorda forsures hele tiden. Ved lavt gjødselnivå, dyr gjødsel er god pH ekstra viktig.
Kostnader for kalking kan fordeles over engperioden (5.år per skifte), det gir en årlig kalkkostnad på mellom 60-125 kr / dekar.
Gjødsel kan ikke erstatte kalk eller omvendt!
