Antakelig ble sink først fremstilt i ren form i Persia på 500-tallet, men ble først kjent i Europa på 1500-1600-tallet. Sink brukes særlig til galvanisering, som er et lag av sink rundt stål for å beskytte mot rust.

Sink i jorda

Den vanligste formen for sink er som sulfider, gjerne dannet sammen med jern til sink- og jernsulfid (Zn, FeS). Mineralet er spesielt vanlig i bergarten gabro i grenseområdene mellom Oslofeltet og grunnfjellsområdet, eksempelvis i Modum, Drammen og Hakadal.

De fleste jordartene inneholder rikelig Zn, vanligvis er det 10-300 mg Zn / kg jord. Zn bindes sterkt til jorda ved høg pH og kan lett vaskes ut fra sur sandjord med lavt innhold av organisk materiale. Sterk gjødsling med fosfor fører til at Zn bindes til fosfat og blir mindre plantetilgjengelig.

Sink i plantene

I jorda blir sink plantetilgjengelig og tas opp som Zn2+. Opptaket i plantene er aktivt, og plantene inneholder normalt 20-80 mg Zn/ kg tørrstoff. Mye Cu, Mg og Ca i jorda kan føre til redusert opptak på grunn av «konkurranse» (antagonisme) med disse stoffene. Zn flyttes i liten grad fra eldre til yngre blader i planta. Derfor er det de yngste bladene som blir mest preget ved mangel.

Zn inngår i mange enzymprosesser. En viktig prosess er oppbygging av klorofyll. Mangel gir mindre grønnfarge. På korn oppstår gjerne bleike gul-hvite striper på de midtre bladene. Lysfargen kommer tydeligst mellom bladnervene.

Zn er viktig for dannelse av RNA, og gjennom dette oppbygning av en rekke proteiner. Mangel fører til opphopning av aminosyrer. Forskning har vist at dette gjør bladene mer attraktive for enkelte insekter.

Zn er også med på å sette sukkermolekyler sammen til stivelse. Opphoping av sukker i bladene fører til danning av blå- og rødfarga antocyan. Det samme skjer ved fosformangel. Dette er særlig tydelig på havre.

Zn er spesielt viktig i dannelsen av veksthormonet auxin. Mangel på auxin gir redusert strekningsvekst med korte blader, kort stengel og kort avstand mellom leddknuter eller blad på stengelen.

Zn ser også ut kunne virke positivt på plantenes egne forsvarsmekanismer mot sopp og skadedyr. Mye kan tyde på plantene også tåler høyere innhold av Zn enn hva sopp og skadedyr gjør.

Selv om sinkoverskudd ikke er vanlig i Norge, er det observert i nærheten av gruvedrift og ved overdreven bruk av kloakkslam. Bygg, luserne, bønner, og agurk er spesielt følsomme overfor høye Zn-konsentrasjoner. Kalking er et tiltak mot Zn-overskudd i plantene.

Tiltak ved mangel

Ved lave verdier i jorda er det aktuelt å gjødsle med 0,5-1 kg Zn pr daa i form av sinksulfat. Behandling med flytende bladgjødsel er også aktuelt. Både Yara, Lebosol og Nordox har produkter. Pluggbehandling er aktuelt til planta kulturer. Til bladgjødsling anbefales 20-40 g Zn pr daa (normalt 50-100 ml preparat pr daa). Ved mangel må gjerne behandling gjentas fordi Zn er lite mobilt i planta. I kulturer med tykt vokslag kan det være fornuftig å benytte klebemidler, da forsøk har vist begrenset opptak uten.

Kilder

Ivar Aasen, 1986, Mangelsjukdomar – og andre ernæringsmessige forstyrringar hos kulturplantar, Landbruksforlaget.

Store Norske Leksikon, Sink

Catalina Cabot, Soledad Martos, Mercè Llugany, Berta Gallego, Roser Tolrà and Charlotte Poschenrieder, 2019, A Role for Zinc in Plant Defense Against Pathogens and Herbivores, Front. Plant Sci., 04 October 2019 | https://doi.org/10.3389/fpls.2019.01171

NLR Viken Forsøk 2021 – upublisert materiale