Voksne kålmøll kommer inn i landet med sørøstlige vinder i slutten av mai fra de baltiske landene. I de fleste år forekommer kålmøll i et så lite antall at skaden blir minimal. Men i enkelte år kan vi få masseopptreden av kålmøll og store skader. Det er registrert herjings år i Norge i 2010, 2013, 2014 og 2016. Det antas at årsaken for oppbygning av en stor populasjon av kålmøll er tørr og varm sommer året før med utvikling av et maksimalt antall generasjoner.
Utseende
Den voksne kålmøllen er 8 mm lang og lett gjenkjennelig på en bølgeformet lys stripe langs ryggen. Når kålmøllen forstyres flyver den en meter opp og setter seg straks igjen, mens larvene spreller og kan slippe seg ned fra bladet i en silketråd. Larvene er lysegrønne med svarte flekker på hodet og kan bli inntil 12 mm i siste larvestadium. De fullvoksne larvene forpupper seg under et nettverk av fine tråder som er åpent i begge ender og som sitter på undersiden av bladene.
> Voksen kålmøll. Foto: E. Fløistad, NIBIO
> Kålmøll egg ung larve og puppe. Foto: E. Fløistad, NIBIO
Skadevirkninger og symptomer
Larver lager vindusgnag i bladene fra undersiden ved å spise seg nesten gjennom bladene slik at bare overhuden står igjen som et vindu. Disse "vinduer" sprekker senere under vekst og bladene blir hullete. Larvene liker best nye blader og finnes de dermed ofte mot midten av kålplantene, mot vekstpunktet. Dette kan føre til skade av vekstpunktet på kål som kan hindre hodedannelse.
> Kålmøll larve (venstre – E. Fløistad, NIBIO) og angrep av kålmøll (høyre – A. Gissinger, NLR Agder)
Forebyggende tiltak
Bruk av fiberduk eller insektnett kan hindre kålmøll i å legge egg i plantene og redusere skadeomfanget, men forhindrer ikke skaden fullstendig. Kålmøll har evnen til å legge egg gjennom duken eller nettet. Det er derfor viktig å ha avstand mellom plantene og duken (ved å lage små tunneler f.eks.), det er viktig at duken ikke har hull i den, og at kanten er godt nok festet mot bakken. Vær OBS på at ved dekning får man ikke inn nyttedyr.
Biologisk bekjempelse
Kålmøll har mange naturlige fiender. Snylteveps parasitterer larve- og puppestadiet av kålmøll. Biller, teger, gulløyer, rovfluer og edderkopper hjelper også til med bekjempelsen. Naturlig biologisk kontroll kan brukes i økologisk dyrkning ved god bruk av integrert plantevern. Bruk av kjemiske plantevernmidler kan hemme nyteorganismene. Visse værforhold kan også hjelpe i bekjempelsen av kålmøll. Små larver blir sterkt påvirket av kraftig regn slik at kraftig regnskyll i perioden det finnes små larver kan redusere angrepet betydelig.
Kjemisk bekjempelse
Når man forventer kålmøllangrep er det viktig å være tidlig ute med bekjempelsen, når larvene er små og lever fritt på bladene. Større larver som har skjult seg godt inn i kålhodet er godt beskyttet mot sprøyting, og virkningen av kjemiske midler blir dårlig. Det er viktig å starte behandlingen tidlig, med en gang man finner kålmøllarver i åkeren. Kort generasjonstid og stor reproduksjonsevne kan føre til blanding av ulike generasjoner og utviklingsstadier som kan vanskeliggjøre effektiv bekjempelse. Små larver er enklest å bekjempe og eggene klekker etter 5-6 døgn (ved 16-18˚C), det er derfor viktig med gjentatte behandlinger, helst med preparater med ulike virkningsmekanismer, for å unngå resistensutvikling. Det er viktig at det ikke startes med behandling før det er larver tilstede, man skal ikke sprøyte mot voksen flue.
Fordi kålmøll kommer inn fra utlandet, kan de være resistent ovenfor skadedyrmidler de har vært utsatt for. I 2016 ble det påvist resistens mot pyretroider i norske kålfelt og på grunn av dette fraråder vi bruk av pyretroider. I tillegg til dårlig virkning kan pyretroider også ha langtidseffekt mot nyttedyr.
Riktig sprøyteteknikk er også viktig. Praktiske utprøvinger viser at det er viktig å kjøre sakte (maks 5km/t) slik at sprøytevæska lettere trenger nedover mellom bladene, spesielt når plantebestanden er stor og bladrik. En væskemengde på 60 liter/daa ved 6-8 bar er det beste alternativet for sprøyting mot kålmøll i hodekål. Denne kombinasjonen gir et pent spredebilde med jevn fordeling på bladene (Les mer her).
Ta kontakt med din rådgiver for råd og tiltak.
